torsdag 13. mars 2014

havfruer, surpeiser, syndefloden og kvitnesfjæra



Søndag.
Da sitter vi – som vanlig når vi reiser – på en liten bar like i nærheten av der vi bor, av den typen med noen smale trappetrinn ned, småbord og disken der man henger og drikker.  Om ca en halv time er det opp og ta en bil til Kastrup. I går kveld spiste vi på en bar i Nyhavn, anbefalt oss av en drosjesjåfør som kunne mindre dansk enn vi. Han var forresten det eneste unntaket som bekrefter regelen, mener jeg. Han var skinnende hvit, så om det ikke hadde vært for språket, kunne han ha passert som gammel dansk. Ikke som i Oslo der man nesten ikke ser f. eks hvite drosjesjåfører og gatene bekrefter at ca ¼ av Oslos befolkning er innvandret. Da snakker jeg ikke om den tidlige germanske innvandringa,
Her må jeg ile til med en korreksjon: Det jobber en svenske på hotellet her, svenskene er overalt, så akkurat det teller ikke i denne sammenhengen.

Tilbake til baren i Nyhavn i går kveld. Vi spiste kjøtt alle tre. Ikke det beste, om man kan si det slik, ikke ti på topp, mener jeg. Min kotelett var seig, pappas kjøttgreie kan beste klassifiseres som uspesifiserbar, og mammas biff-tartar som kjøttdeig med frosne erter påstrødd. Men Nyhavn er Nyhavn. Miljøet var topp.
Nå pakker pappa sammen her på baren, så det nærmer seg avspark.  Vi høres ved neste mulighet.

Kastrup
Jeg har fundert en del over at en hel nasjon, vel, i dette tilfellet en nasjons hovedstad, kunne være så smilende, blide, serviceorienterte og velorienterte  Nå er hemmeligheten bak de smilende, blide, serviceorienterte og velorienterte danskene avslørt. Alle uvitende surpeiser jobber nemlig på Kastrup. Derfor treffer man dem ikke ellers. Det er fullt av dem her, de står overalt og peker i hver sin retning om man spør dem om noe. Jeg har prøvd å se etter hvilken funksjon de har, men til en slik kartlegging trenger man mer tid enn jeg har til min disposisjon. Så har hver og en et eget regelverk de tydeligvis følger. Og de blir helt forvirret om ikke de mest enkle ting er etter deres bok.  F.eks var mamma og jeg på en kiosk her og kjøpte banan og salat, og da vi kom til en kasse og skulle betale, pekte han som stod i kassa uten en eneste kunde, at vi måtte gå rundt og komme fra den andre siden og stille oss i den køen der det var fire fra før i kø for en annen kasse ca en meter unna oss. Nei, sa mamma. Vi går IKKE rundt. Vi er slitne og står her til vår plass i køen er her, og det er like bak ham der. Hun pekte på siste mann i køen. Jeg bokstavelig talt kjente føttenne slå rot i golvet, og der stod vi til køen nådde oss, og da gikk vi pyntelig og disiplinert inn på vår plass i køen. Og hold dere fast, gjett hvem som da vinket oss til seg for å betale? Jo, han som ikke kunne ta betalt to minutter tidligere og som ikke hadde hatt noen kunder i mellomtida.
På denne turen har jeg måttet rokke om og justere på mine vurderinger av flyplasser. Det gjør jeg forresten ofte, så mye som jeg egentlig reiser. Det er rimelig når man gjør nye erfaringer at man plasserer dem inn i de allerede eksisterende sådanne, og ser hvor ting passer inn. Ordnung muss sein. De fleste flyplasser går inn i mappa helt ok. Den mappa er ikke statisk, det kan ved senere besøk hende man flytter enten inn eller ut av mappa. Kastrup er et eksempel på det. Dette er fjerde gang jeg er innom her. De tre første rundene gikk rett i mappa helt ok. Da vi kom hit lørdag ble vi hentet av flyplassbil siden jeg skulle ha assistanse og brast rett til bagasjen og ut til drosje. Dette har jeg opplevd ofte. Helt ok. Jeg likte farta på bilen. Men etter dagen i dag har jeg rokket litt om og flyttet Kastrup nedover i rekken til ”minnerike, men ikke ønskede opplevelser”.  Dog er ikke Kastrup nederst. Der er De Gaulle-flyplassen i Paris og Boston i USA. Trondheim var en stund på tredjeplass, men har jobbet seg oppover til mappa helt ok. Dette ligger i dagens snillistiske system der alle skal ha en ny sjanse og at man har forbedringspotensiale som det så smukt heter. Det er den oppdaterte, dagsaktuelle holdningen. Og som andre streber jeg etter å være dagsaktuell og oppdatert. Se nå bare på Krekar som i årevis har hatt forbedringspotensiale. Har han det, har også flyplasser det.
Nå er Kastrup på tredjeplass. Hva angår Evenes og Gardermoen er de ikke med i dette siden jeg så ofte er der.

Jeg har på denne turen også rullert på severdigheter. Jo da, jo da, jeg vet at jeg har sagt at Niagara var oppskrytt, dette fordi jeg på en sær måte forventet en gigantfoss fra himmelen og ned. Ja da, ja da igjen, jeg vet også at den fossen fra himmelen allerede har skjedd og er beskrevet i Bibelen som Syndefloden. Kanskje er Niagara en påminning om dette, og at regnbuen, som i følge Bibelen er en pakt om at jorda ikke flere ganger skal ødelegges med vann, har en sidebetydning. Nå er akkurat dette med ødelegge med vann et tankekors. I noen områder tørker man inn til katastrofer av mangel på vann. I andre områder flommer det over av vann. Jeg klarer ikke helt forstå regnbuens signal til oss mennesker.  Nå har jo Ludvig XV av Frankrike bebudet en syndeflod etter hans tid, men jeg antar han ikke spådde dagens vanntørke eller vannflom. Det var nok en annen slags syndeflod.
Tilbake til Niagara. Niagara er nå danket ut av Den lille Havfrue i København. Jeg vet egentlig ikke hva jeg forventet, men en liten steinstatue på en stein i fjæra…. Etter å ha sett henne er De sju magiske sirkler i Kvitnesfjæra virkelig verd et besøk.  Har hørt at noen kappet hodet av den lille havfrua. Ikke underlig. En hodeløs havfrue er mer å se på, synes jeg. Mamma påstod hardnakket i forkant at denne statuen stod ute i Øresund. Hun hadde sett den der. Uansett hva pappa og jeg sa. Da vi senere dro til Mindsteps i møtte med cellesaltlegen Alex Sutton nevnte vi dette for drosjesjåføren. Han lo og sa at i Øresund var det et fyrtårn som lignet den lille havfrue og som var mer severdig enn den i fjæra.
Men alt dette er om man ikke kjenner H. C. Andersens eventyr om Havfruen som ofret alt for en drøm. Da blir liksom skikkelsen i fjæra i København en helt annen når den personifiserer et eventyr.
Likevel, jeg bestemte meg der og da til lage et eventyr til De sju magiske punkt” i Kvitnesfjæra, så kan Skånland kommune sette opp en sak der og lage blåst av det. Siden H. C. Andersens eventyr om Havfruen inspirerte til statuen i fjæra i København – at eventyret kom først, så statuen – vil jeg prøve å finne en tidligere eventyrforteller slik at eventyret i dette tilfellet også kommer før De sju magiske punkt. Jeg har vurdert ulike norske eventyrforfattere, og jeg tror det må bli Regine Norman. Hun skrev jo blant annet eventyr, og av alle ting er hun begravd i Skånland. Så om dere hører at det har dukket opp et ukjent eventyr av henne, vet dere beskjed.


P-hotel Oslo
Siste stopp før vi vender nesa heimover, vel, faktisk mer enn nesa, men jeg antar talemåteprodusenten syntes nesa var et høvelig punkt å bruke som eksempel. Men hva vet jeg, og frankly, jeg skiter i det.
Vi kom hit forleden kveld. Siden dette ikke er en ferie selv om det høres sånn ut, iler jeg til med å fortelle at vi har vært på smartbrain til en runde der først i dag, og så på ABR til fotografering. 1 ½ TIME. Nesten aktfotografering siden jeg bare hadde shorts på.  Umulig å forklare dette. Nå sitter vi på hotellets fellesrom, har spist frokost og er klar for neste ABR. Den ekstra bonusen med ABR er at vi treffer mange av de andre familiene som driver intensiv hjernetrening.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar