Det går i hår

Ting skjer her i ….

Ja, hvor skjer det? Jeg har pleid å si i Borkskogen, men her er ikke mye skog nær gammelhuset til bestemor og bestefar. Her er noen svære bjørketrær som mamma tror bestemor i sin tid passet på fikk stå i fred. Bestemor likte å ha noen trær rundt seg. Hun plantet visstnok også noen grantrær som husdyr straks så gagn i.
Vi har fått flyttet utebordet vårt hit siden vi blir her i sommer. Vi satte det attmed trærne, og en morgen gikk Aslak Piera, Sigrid og mamma ut og bålet en frokost ute. Heldigvis. Jeg bryr meg ikke så mye om svidd bålmat, men er glad systemet med å gå ut og lage bål og mat igjen er i gang. Det skyldes nok Aslak Piera, for jeg antar man vil han skal oppleve det. Det samme med gomba. Vi har hatt gomba i helga, og alle var til de grader fornøyd når han spiste med nam, nam lyd.

Men tilbake til begynnelsen der jeg skulle stedsangi hvor skriver fra. Som nevnt pleide jeg kalle oss dem i Borkskogen. Det inkluderte elgene også og et og annet mindre dyr, herunder den snømusa Anja og Anka beskyttet.

Uansett hvilket stuevindu jeg ser ut av ser jeg store bjørketrær. Så store at man tydelig ser at de er gamle. Vi hadde noen trær ned mot veien heime også. De plantet vi da vi flyttet dit. De var også meget høye, men hadde ikke det preget trærne her har. Trærne her ser mye eldre ut. De ligner et tre vi hadde i uteområdet. De ligner et tre vi hadde i uteområdet – et meget spesielt tre. Det sto der da vi kom dit, og vi lot det stå i fred. Et menneske hadde dødd mens hun satt lent mot det. Det var fred rundt det treet.

I morgen reiser vi til Oslo en snartur på ABR. Der skal det fotograferes, og nye øvelser læres inn. Derfor reiser vi alle. Det er viktig at assistent og vikar får øve der med ABR folka til stede. Straks det er over svipper vi en tur til Elverum til min gudmor før vi igjen svipper heim. Da er vi begynt på den stille uka, men siden hverken Sigbjørn eller Emma Margret kommer heim til påske. blir vi nok å ha hverdag her i huset før skjærtorsdag.

Anka er reist til Tyskland, og med det dro også frisøren vår. Følgelig må mamma stakkars igjen begynne å klippe og stusse pappa og meg, stakkars. Vi er nå nystusset og nyklipt før vi drar til Oslo. Det gikk greit med meg denne gangen. Jeg ble ikke skamklipt – jeg skulle bare stusse litt over ørene. Pappa derimot gikk det verre med. Ikke med håret, men så har han jo nesten ikke hår. Det var skjegget som fikk trøkken denne gang. Vi har jo måttet kjøpe en ny klippemaskin, og det vil jeg bare si – det er maskin som kan klippe! Særlig gikk det ut over skjegget til pappa på det ene kinnet. Han må nok i Oslo med en hånd på kinnet sånn lett henslengt.

Men dette er ikke noe mot en historie jeg har hørt fra Planterhaugen for noen generasjoner siden. En mann klipte husets to gutter «sommersveis». Det vil si at de var klipt helt ned overalt unntatt med en liten leielugg i panna. Resten av ungegjengen, særlig guttene, hadde visstnok stor spas med det og ertet disse to guttene. Så en dag kom ertekrokene heim med samme sveis – en leielugg framme og resten klippet ned. Storklipperen hadde da ertekrokene var på besøk der (unger rak visst gård-i-mellom støtt på den tiden) låst døra så ertekrokene ikke kom seg ut. Så klipte han dem alle før de slapp ut. Denne tvangsklippinga gjaldt visstnok også en av ungene her i huset, men bestemor og bestefar løftet ikke et øyebryn. De syntes kanskje det var vel fortjent. Det var sommer, og ikke vet jeg om Planterhaug-guttene den sommeren gikk med luer.

Pappa forteller at hans far som ung ofte gikk med lue for å skjule en hvit hårlokk han hadde hatt hele livet. En gang lua var av pekte en unge spurte hvorfor han hadde bomull i håret. Farfar hadde mørkt, krøllet hår, så den hvite lokken vistes godt. Det merkelige er at denne gentiske hvite lokken ikke har dukket opp hos noen.

Hår her og der er generelt et problem. Hos meg er det snørrbarten som er det, for jeg får ikke til å stramme leppa når pappa og jeg barberer om morgenen. Følgelig har jeg en liten hårdusk midt under nesen. Mamma sier det er stilig og minner om en original som hadde gamme nedenfor barnehagen. Han hadde også en slik snørrbrems midt på. Jeg har en følelse av at det ikke er noen skjønnhetsplett.
Men i morgen reiser vi til Oslo med våre diverser hva hår angår. Pappa med handa henslengt mot et kinn. Jeg med snørrbrems og mamma med hår som vokser uhemmet og gjør at hun ser ut som en heks (innbiller meg at hekser har hår som vokser vilt, fritt og floket).
Vi tar ikke med datamaskin, så dermed høres vi ikke før vi er tilbake igjen.

domantrener