vri, kostbar, tørrfisk, rope, tålmodig

Aasas fem ord:

vri, kostbar, tørrfisk, rope, tålmodig

I et lite øysamfunn langt mot nord

bodde en utlending

Klosteret lå litt avsides, men ikke mer enn at man kunne følge med i endrende tradisjoner og blant dem velge hvilken man vraket eller hvilken man tok i nærmere øyesyn. Klosteret fulgte de eldgamle tradisjonene med faste en ukedag samt anna mer langvarig faste. Da spiste man ikke kjøtt. For noen gikk det greit, mens andre savnet mer handfast mat i fastetida, men spiste likevel tålmodig, som deres liv generelt var, av fastematen. Tålmodighet var dere varemerke – og den skulle senere belønnes.

-Tålmodig, my ass! tenkte en av de yngste ved klosteret og bestemte seg til å undersøke hva man utenfor klosterets murer spiste i fastetiden. Belønning, my ass!

Den unge beboeren forlot ut, målet var å finne en annen vri på fastematen, om det da fantes en annen vri.

- Men finnes det en, finner jeg den, tenkte den unge og utålmodige klosterboer der han trasket til nærmeste torg. Der ville han begynne å spørre.

På torget stod bodene satt opp. Han hørte torgkonene rope ut sine tilbud. Klosterboeren brydde seg ikke. De kunne for ham gjerne rope hele dagen om oliven og urter. Han ville ha noe handfast til fastematen. My ass! Han slentret mellom bodene. Ved en bod så han en stabel tørrved. Prisen stod på. Klosterboeren kvakk. My ass! For en pris på denne veden! Som å brenne gull. Kostbar, my ass! Han smilte ikke av prisen. Han lo ikke. Klosterboere ler ikke og smiler ikke. De kan si my ass sånn innen i seg sjøl, men andre evrdslige uttrykk høvde ikke, tenkte klosterboeren. My ass fikk holde. Det var mer enn nok. Han skulle til å forlate boden da han for høflighets skyld spurte bodeieren hvorfor denne tørrveden var så dyr. Ved, my ass, tenkte han og skulle gå videre. Han ventet ingen svar egentlig. Bak seg hørte han bodeieren si:

- Tørrved? Du mener tørrfisk, antar jeg. Dette er tørrfisk fra et land kalt GOKK, et land velsignet med blant annet tørrfisk.

- Hvordan bruker du den? spurte klosterboeren høflig interessert. Tørrfisk fra GOKK, my ass, tenkte han.

- Min kone bløter den opp i vann og tilbereder den til fastetiden. Du vet, man trenger jo handfast mat også da.

I et lite øysamfunn langt mot nord

bodde en utlending.