søndag 22. desember 2013

God jul der ute

Jammen er det skábma igjen her i nord. Det forrige julebrevet er knapt sendt. Det forrige julebålet vårt – det vi tenner hvert år i skábma for å kaste fysisk og mentalt skrap og tull på – er akkurat sluknet. Jeg så det ulme her om dagen.

Noe må være galt med tidslina her i skogen. Dagene, ukene, månedene synes å være kortere enn de skulle være. Fortsetter det slik at tida eskalerer (der klarte jeg jammen å flette inn den nye politiske frasen, gratulerer) kan dere se på dette som julebrev 2014 også, for da har den tida nærmet seg før dette brevet er sendt.

Siden dere får dette fysiske brevet, vet dere at vi lever i denne fysiske dimensjonen. Fra neste dimensjon må julehilsen sendes på en annen måte uten at jeg her helt kan forutsi hvordan. Men kontakt vil det bli.

domantrener
(for oss tre her i skogen)


PS !
Vi tre her i Elgeskogen har det omtrent som de tre oppe i Flåklypa:
·        Vi har noen dager kontroverser i all harmoni
·        Vi holder på med ting omgivelsene våre ikke holder på med (les; driver et hjernetreningsinstitutt og et forlag)
·        Vi håper vi blir betraktet som våre tvillingsjeler i Flåklypa; flotte, spesielle, sære, kreative…..(fyll videre ut sjøl. Returner til oss om det er positivt)
·        Som i Flålypa har vi en del duppediltter i huset, x: laser

PSS !
Ikke prøv deg. Vi er alle her tvillingsjel med alle der. Enhver her gjenkjenner seg i enhver der. Så da så !

lørdag 14. desember 2013

God bless the Tsar - far away from me

On again with smelling histories, and since my mother is allergetic to lot of smells and father is in Tromsø for a knee-check, the compromise is to choose smells from eatables the administration can tolerate. Then there is to hope that the yours sincerely can come up with something eatable as for writing.

Eatables. All smells today and for the rest of the week are not only eatable but said to be healthy. One of them is the Swedish liquor. Know about is, Greg? If not, I will smuggle some with me next time I come, and as a matter of fact, some of the Swedish liquor is already a smuggling case since we smuggled the vodka, a part of the Swedish liquor, from Chestnut Hill last time we were in Philly. Vodka is cheaper there than here, and as a side-thinking makes me wonder if you then drink more vodka than Norwegians.

Actually there is much international crime in our Swedish liquor. The vodka smuggled from USA, the mixture of herbs smuggled from Poland. The Swedish part is a Swede who 400 years ago wrote down the recipe of a mixture used by his family for generations. He himself used it daily. He lived to be 104 years, AND HE DIED IN AN ACCIDENT. The Austrian Treben gripped his recipe and startet to use it on herself. And now I am smelling it.

Back on trace. The Swedish liquor is made of 8 (I think) herbs in certain amount to each other. Then soaked in vodka for two weeks, and during those two weeks  cared for and attended like a baby. One could be envious for less I do thinks. After two weeks stored in the fridge and used for EVERYTHING, like the Norwegian fish oil every Norwegian has grown up on. One spoonful morning and evening.  I presume since the poor Swedes have no big oceans to go for cod-fishing, wedged in as they are between Finland, Denmark and Norway, they started hunting for their own healthy things. I don’t know whether they take the Swedish liquor every day.

Here in this part of the globe where we and the possessive elks live, we use the Swedish liquor when needed. For instance nearly a year ago a damn Exema flourished again in my face. Two – 2 – cortisone cures didn’t remove it. The herbal witches in my circle of friends started a treatment built on herbs
  • Special detoxing tea made of 3 kind of herbs to drink throughout the day picked around here in competitions with the elks.
  • Swedish liquor as a liniment on the face twice a day.
One week, and we saw the Exema give up and leave.

For some reason I feel sorry for that poor Exema and I do hope it has found a place where it can sponge and flourish without spoiling for anybody.

But now the writing ends since I now take the last smelling of this day. See you under next olfactory – day.

The Exema people live in colonies like the corals. They build and form their surroundings: Therefore you can see Exema flourish – which means they are building their environment. Hitler called it Lebensraum. Can’t understand why Hitler always pops up in my smelling-program. The Exema colony has a leader, a Führer so to say. He is the one and only who decides – as Hitler did.

When the cure of my Exema started by herbal treatment, things happened in the Exema colony. The three herbs put together in a tea I drank throughout the day, kept washing around the roots of the colony, sort of washing away the roots. At the same time the Swedish liquor (8 herbs in vodka) was used to wash my face at least twive a day. The Swedish liquor sort of rubbed on the head of the Exema people. Nobody likes the thought of being beheaded. Neither the Exema Führer. The treat of loosing the roots and head made him take the decision to capitulate before everything fell apart. Unlike Hitler who went on and let people become beheaded and rootless. 

As Moses of the Bible led his people out of Egypt, the Exema Führer led his people away from my face. But there stops the comparison since Moses led his people from slavery under foreign forces to the promised land, the Exema Führer led his people from the promised land into uncertainty where they were neither wanted nor welcome. The Bible tells how God accompanied  Moses and let manna rain from heaven and birds land in front of their feet when they were hungry. He let water flow from rocks when they were thirsty.

I don’t know what kind of God, if someone, the Exema Führer had to lean on, but as a Führer only believe in himself, himself and himself,..

But as one in a spunky way feel sorry for Hitler, so also in a spunky way I feel sorry for the Exema Führer.

But I say as an old Jude Rabbi in Russia under the Tsar when he was forced to bless the Tsar: God bless the Tsar  - far away from me. 

onsdag 4. desember 2013

Global oppvarming, varm kokeplate, Knut Hamsun og kråkene i Tower

Ingen abstinens å spore etter 6 dager uten PC-tilgang, ingen e-postlesing, ingen facebook, ingen bildetaking på turen med melding på facebook om status hver fjerde time. Mobilene som vi stort sett lot ligge i leiebilen, ble sjekket når vi var der. Et bevisst valg før vi dro.

Men nå er vi online, og selv om jeg sa at vi ikke hadde abstinens, betyr det ikke at jeg ikke hadde blogging i bakhodet mens vi beveget oss att og fram langs den nord-sør aksen Norge dreier seg rundt.
I strålende nord-norsk surkevær med regn (hva fan har dette regnet å gjøre i Nord-Norge vinterstid. Vinter = vinter = snø som ligger.). Hvis den globale oppvarminga har skylda, skal jeg lete opp han som sitter og leker seg med å varme opp kloden, og  kanskje skal jeg fortelle ham eller henne hvilke metoder man brukte i forhør under krigen. (Og nei! Jeg tar ikke noen som helst skyld for den globale oppvarminga. Kan jeg for at flyene jeg reiser med spyr ut diverse, og at den stakkares bilen…+ + + i det uendelige. Det er ikke min skyld. Jeg skal ha meg frabedt dette med enkeltindividets ansvar på enkelte felt.) Dermed basta og punktum for saken om global oppvarming. Men finner jeg den skyldige, skal jeg vurdere å sette en varm kokeplate under rompa hans slik Rinnan blant annet gjorde det når han forhørte folk. 

For ja, som dere vet er livet en floke av sammentreff. Vi driver for tida og lytter oss opp omkring krigshistorien i Norge. Tidligere har vi lyttet til Jaklins Nordfronten og Jacobsens Kongens nei. Da vi reiste langs den aksen Norge dreier seg om, var vi i gang med Jaklins De dødsdømte om ”oppryddinga” som pågikk de første etterkrigsår. Samtidig som vi kom til Levanger, kom lydboka til rettsaken mot Henry Rinnan. Det ble en grundig gjennomgang av forhørsmetoder og ofre. Jeg sier ikke mer. Nå er heldigvis den boka lest / lyttet. Faktisk tror jeg ikke menneskeheten i Norge er blitt bedre etter krigen. Gi en situasjon, og fluenes herrer, rinnaner og qvislinger popper opp sammen med mange andre.
Et nytt sidesprang: Selvsagt ble også frontkjemperne omtalt i den lydboka. De som dro i krig for Tyskland forhåpentligvis for en sak de trodde på. Også i dag har Norge frontkjempere som drar i krig for en fremmed makt – og forhåpentligvis for en sak de tror på.

Tilbake til aksefarerne (ikke aksemaktene, for å bruke et krigsspråk). Men før det iler jeg til og sier at jeg ser fram til neste lydbok, den vi begynner på i kveld. Biografien om Knut Hamsun. Jeg ser fram til å følge ham og prøve å forstå hvorfor han ble en varm Hiltler-venn, prøve å forstå hva som trigger de ulike utviklinger. Skal vi flere ganger til Levanger, vil jeg foreslå at vi tar en dag ekstra der, drar til Rinnan, Stiklestad etc. Jeg er, tror jeg, en hund etter info og kunnskap. Mens jeg ikke vet hva som gjorde Knut Hamsun til den han ble, vet jeg som gjorde meg til den søkende, snusende, observerende hunden. I alle år gjennom skoleverkets 10-årsløp ønsket jeg intenst å lære det de andre lærte mens jeg puslet (eller lot være på pusle) med mitt.

Som alltid når vi mellomlander i Oslo, tar vi en runde på Smartbrain. Så også denne gangen. Dermed måtte vi overnatte i Oslo, og pappa klarte å presse oss inn på et hyggelig kurs som allerede var fullbooket om syrebalansen i kroppen. Vi i dette tilfellet var pappa og meg. Mamma dro rett til hotellet og slanget seg. Mens pappa på Gardermoen drev og ringte om dette syrebalanse-kurset, kom fufar Mats. Han var på tur til et eller annet offisielt. Der hadde han flaks at han hadde det travelt, ellers hadde han sittet på kurset om syrebalansen før han visste ordet av det. Eller kanskje han lukta lunta, han kjenner jo pappa, og stakk i tide.

I programmet fra Family Hope i Philadelphia har vi også tomatistrening og solisten. Tomatis Levanger er det eneste tomatis-senteret i Norge med solisten, og derfor fløy vi fra Oslo langs aksen nordover til Trondheim og leiebilte oss til Levanger.

Dagene har gått.
Mens vi var i Levanger, kom jeg til å fundere omkring kunnskap man tar inn og som så synes å forsvinne. I alle fall lurer jeg i blant på hvor den blir av. Men etter runden i Levanger er jeg av den formening at kunnskapen ikke forsvinner, i alle fall ikke alt, men at det som er uvesentlig i momentet blir stuet bort, arkivert ett eller annet sted i en krok eller et arkiv hjernen bruker til den slags. Og når det er behov eller når det passer å hente opp kunnskap, vel, så gjør hjernen det. Utafor hotellet i Levanger var det ganske mange svarte kråkelignende fugler, men ikke med kråkas lyd, og da husket jeg plutselig at jeg hadde lest om kråkene i Tower of London. De fyller en funksjon der. Forlater kråkene sier legenden at monarkiet faller. Derfor duller man med kråkene i Tower, mater dem, teller dem og fyller på om nødvendig.

Mye poppet opp i Levanger og ikke bare for meg. Da vi en morgen var klar til å dra til Tomatis, dro mamma opp hårbørsten og jaget den over hodet mitt – så du er fjelg. Fjelg hadde jeg aldri før hørt, og jeg tror nok hun også ble forundret da det ordet dukket opp. Pappa kvitterte med ”nå må dere ikke dote så veldig.” Det var rimelig ironisk, for verken mamma eller jeg doter, men jeg tror pappa brukte det for å show off med et nordnorsk uttrykk. Jeg for min del begynte å spikulere på om fjelg og dote egentlig kommer fra samisk.

Det har jo gått noen dager, og etter to CDer av lydboka om Hamsun høres det for meg ut som om det var rimelig og forventet at han ble nazist. Han var nazist i hjertet, ikke i kamp om pisisjoner og makt, virker det som. Som ung foraktet han rotete, tidkrevende og kortkastet demokrati. Han mente mens han var i USA i 1880-åra at en sterk fører var nødvendig. Men mer om det når lydboka eskalerer. (Ha ha, der klarte jeg å flette inn det dagsaktuelle politiske uttrykket å eskalere. Og siden politikere bruker det i hytt og pine, kan jeg også gjøre det. Så får språkrådet rive seg i håret.)

Der skal jeg slutte og bare si at vi i dette huset bruker mye penn og papir. Faktisk burde noen sponse oss. Men penner har vi for en stund, for hotellet i Levanger hadde flotte reklamepenner av den typen vi bruker med godt grep nederst. Den hyggelige resepsjonisten tok hintet og ga oss en masse penner + en CD og anna reklame for Thon-hotellene.
Vel, vel, ble det ikke litt småbråk da Thon offentlig meldte at han støttet FRP? Kan det ha noe å gjøre med de svarte fuglene? Og hvorfor nettopp i Levanger? Forsvinner fuglene faller dynastiet?
domantrener

-        som er så inn i granskauen stressa og ikke vet hva å skrive om. Jeg er ikke svanger med noen bok, og det er nedbrytende. Ingen hensikt å tipse meg, for de tips jeg har fått til nå, har ikke funnet noen gjenklang eller sted å leke seg i hjernen.

Så da, så.