Jeg hadde aldri forventet en varm velkomst, men en lunken en hadsde jeg nok sett for meg. Men slik ble det ikke. Jeg vil ikke kalle det en velkomst, det som ble meg til del. Komst kanskje, men ikke med noe vel foran. Desidert ikke. Ikke engang vel-vel i den litt nølende betydningen av ordet.
Derfor ble mitt besøk - om jeg kan kalle det besøk- ganske kort. Jeg ble jaget vekk med hånsord og steiner og fikk ikke engang gjøre et kort opphold der jeg hadde planlagt å ta et lengre opphold eller til og med vurdere å slå meg ned, i alle fall en tid framover.
Jeg forlot stedet siden jeg ikke hadde noe valg hva det angikk, men lovet stille at jeg skulle komme tilbake en gang, og da skulle ingen få jaget meg vekk.
Årene gikk uten at jeg fant ut hvordan å realisere det jeg i stillhet hadde lovet meg sjøl.
En dag kom svaret med en liten fugl som langsomt dalte ned foran beina mine der jeg ørkesløst halvt satt halvt lå i skyggen av et tre. Jeg hadde siden min ikke-velkomst vært ørkesløs og ute av stand til noe annet konstruktivt enn å fåfengt planlegge min tilbakekomst til stedet der jeg i alle fall ville oppholde meg en tid på mine siste år i dette livet.
Den lille fuglen ga meg en åpenbaring som fra oven. Vel, den kom jo fra oven, men du skjønner nok hva jeg mener. Jeg kom meg opp fra min halve posisjon og gikk inn i huset mitt og begynte mine forberedelser med nitid grundighet. Jeg er ganske grundig når jeg først kommer meg opp av den halve stillinga. Jeg begynte med noen telefoner som bekreftet mine ønsker. Deretter la jeg et stort papir på bordet og begynte å risse opp planene. Jeg tegnet, visket og tegnet, og etter noen timer stod operasjonen klar for meg. Jeg visste nå ned til minste detalj hvordan jeg denne gangen skulle ankomme det stedet der jeg ville bo, i alle fall for en stund.
Noen nye telefoner fikk en del nødvendige anordninger på plass. Så var jeg klar. Denne gangen ventet man ikke meg, og overraskelsesmomentet var planlagt og fungerte etter mine kalkulasjoner.
Snart var jeg der jeg hadde planlagt å bo en stund – og jeg må skynde meg å si at velkomsten ble som jeg hadde planlagt, verken bedre eller verre.
Moralen i historien? Vel, det er ingen moral. Er man bare hensynsløs nok løser ting seg til ens beste. Sånn er det bare.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar