Siden jeg forlot Chestnut Hill og Summerhill har jeg befunnet meg i en delvis underlig verden der jeg føler meg som den eneste normale.
Vi var ikke før kommet heim før det braket løs rundt meg. Noen i hekseringen hadde googlet bjørkesaft-tapping og lest at straks barflekkene viste seg om ei bjørk, var det på tide å starte forberedelsene, og selv om vi dro til USA i fykende snøstorm var det – naturlig nok – snøsmelting da vi kom heim – og ikke mange dager etter dette så vi barflekkene om bjørkene. Ikke store barflekker, men nok til at en hektisk telefonrådslaging begynte i den del av hekseringen som befant seg i området. Jeg må her ile til med å si at den ringen har mer enn tredoblet medlemstallet siden sist jeg omtalte den. Da var de to, men nå er visst alle gale rundt meg – og selv pappa som jeg hittil har regnet som en sindig mann, fyker rundt med bor og tapper saft. Også andre ting fyker; Sms-ene mellom deltakerne i heksringen der de utveksler de mer enn daglige oppsummeringene på hva som drypper ned i flasker og kar. Jeg gremmes og vemmes over denne overdrevne alternativiteten.
Det verste er at dette bare er oppstarten på en jævlig sesong. De aller siste sms-ene går på neste steg. Løvetann, bjørkeblad..,. you name it. At mamma er gal har jeg jo hørt. Hun drev visstnok med slikt da hun var i 30-åra. Men pappa?
Vi har fått den underlige situasjonen at jeg er den eneste normale her i huset som bevarer fatninga. En fattig trøst, men dog en trøst, er at jeg kjenner til et hus der ingen er normal.
Jeg har i flere måneder vært plaget av et halsstarrig eksem som to runder med ulike kortisonbehandlinger ikke har knekket. Vel, det forsvinner så lenge det behandles med kortison, og popper tilbake straks kuren er over. Nå skulle jeg jo gått i gang med tredje runde kortisonkur. Men heksemestrene har vedatt at andre ting først skal prøves.
Jeg må her ile til å si at det synes som om hekseringen har samlet seg om prosjekt Magnes eksem. To av heksene har levert hver sin drikk her som jeg pøser i meg vekselsvis. Jeg var ikke i den situasjonen da med kløende eksem at jeg torde inkvisitorisk spørre hva jeg drikker. Jeg bare drikker og holder munn, noe jeg i dette stadiet har funnet klokest – i alle fall så lenge jeg ser at eksemet er på retrett.
Innvendig behandling er altså diverse drikker, og utvendig behandling er en heimelaget salve av noe hertingan har kjørt i en foodprosessor. Det smøres på om kveldene, dvs de kveldene vi ikke går i trykktanken. En av heksene har levert noe som ligner froskespy på et glass. Det er nå lagt på sprit (smuglet fra USA) og skal brukes som forsterkning om det blir nødvendig. To hekser jobber på helt andre felt enn planter. Heksene loggfører vitenskapelig hva som brukes når og hvordan.
Denne kuren virker ikke som kortison som straks fjerner svineriet for så at det popper opp når kuren er over. Selv jeg kan se at det ser ut som om eksemet langsomt drives til retrett. Kuren har pågått en uke, og ting er mye bedre.. Det er da jeg lurer på om jeg som Pavlovs rotte kan ta patent på det som kjøres i foodprossesor og påklines meg eller tilføres på andre måter? Har forsøkspersoner noen rettigheter i et fremtidig produkt?
domantrener
PS ! Siden jeg nå er i gang med noe som kan se ut som en vellykket behandling av eksemet, må jeg ligge lavt til alt dette er overstått. Man skal jo ikke tirre heksene, men jeg skal sånn etter hvert litt henslengt antyde at naturen rundt oss har andre store nyttbare ressurser de til nå ikke har tenkt på når de jager etter bjørkesaft og dess like. Det kryr av maurtuer i de nordnorske skogene .- naturens gratis proteinkilde. Lett er den også å høste av. Tørket og malt må den da være anvendbar.
Men som sagt, foreløpig ligger jeg litt lavt i det alternative terrenget her i Borkskogen.
PSS ! Jeg ser jo at food-prossesoren ikke klarer knuse urtene tilstrekkelig og lurer på om jeg skal spandere en kvern til formålet. Men spørsmålet er: Gjør det meg til delaktig i hekseriet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar