lørdag 22. november 2014

Om å sette motsatt fortegn



Da er vi tilbake i skogen igjen, og nettopp nå rusla en gråspraglet katt forbi. Det er som det skal være. Det beste med å være kommet heim, er den følelsen av velvære jeg sitter med akkurat nå.
Først, men ikke viktigst: Jeg er skrubbet fra topp til tå og i krinkler og kroker, herunder ørekroker, og einerlåg i håret. På p-hotel der vi bodde de siste dagene, er dusjkabonettet så lite at jeg måtte ta en nesten hypotetisk dusj. Det var ikke plass til noen å hjelpe til, så dusjinga ble deretter. I tillegg er jo vi slik at vi tror at det eneste reine vannet er det som kommer fra fjellene her gjennom Skånland/Evenes vannverk. Alt annet tror vi er kloret i større eller mindre grad. Følgelig er ikke p-hotel stedet for de lange renselser. Men nå er jeg så renset at, og det lukter einerlåg. Etter at jeg begynte med einer har den halsstarrige seborre-en ikke vist seg.
Men det beste er den gode følelsen etter evalueringa på Smartbrain og ABR. Nevrofysiologen på Smartbrain sa at deler av hjernen har begynt egen aktivitet, å knytte kontakt mellom ulike områder. Supert. Og Leonid Blyum på ABR påviste at kroppens strukturer endrer seg. Han var faktisk meget fornøyd etter evalueringa. Og ja – vi har sett noe av det han påpekte sjøl. En meget god følelse å sitte her i oppstart av dagen etter en slik runde i Oslo.

Før vi reiste til Oslo fant jeg en mail fra en redaktør for en svensk antologi omkring samiske forhold der man også skulle ha noen tekster, og jeg ble spurt om de kunne bruke noen av novellene fra Jeg er ikke en fjellklatrer. Så klart. Da vi kom heim fant jeg mail med oversetting av forordet for den franske utgaven av boka. Jeg skal spørre om jeg kan legge den i bloggen min eller på facebook. Det er heldigvis legitimt å legge selvskryt der. Også jeg gjør det. Man skryter av det man gjør i løpet av dagen, hvor perfekt man er, av perfekte ferier, perfekte barn og alt mulig annet. Noen ganger skryter man av sine perfekte og dagsaktuelle holdninger ved å legge ut linker.  I blant når jeg gjør det, skjemmes jeg litt og tenker på talemåter om selvros, at den stinker, at den som ikke har andre så skryte av seg, må gjøre det selv. Men jeg gjør det uhemmet. I blant tenker jeg at Facebook har endret rammene for oppførsel, eller rettere sagt: gitt en tilleggsramme. Den ene rammen er den reelle, den vi lever i som de mennesker vi er på godt og ondt. Den andre rammen om livet er den vi viser fram på Facebook. Der er det gjerne tjohei og vuoi vuoi, kos dere, klem… Har faktisk observert at ting i den ordinære reelle rammen kan få motsatt fortegn i Facebook-rammen.

Litt som Lars levi Læstadius som ga motsatt fortegn til det kirka og staten hadde satt sitt fortegn ved. For eksempel mente kirka og staten den gangen at Vårherre ikke forstod samisk. Det var djevelens språk. Følgelig gikk alt på svensk – noe ikke alle som hadde møtt i kirka, om enn motvillig – forstod. Så kom Læstadius og begynte å preike på samisk. Han satte motsatt fortegn ved språket. Nå har visstnok kirka offisielt avkreftet den gamle tesen og mener nå at Vårherre forstår også samisk.  Nå vet jeg ikke om de har avkreftet at samisk er djevelens språk. Hvis så, er da djevelen stakkar språkløs? Eller har han fått en annen minorits språk til sitt bruk? Eller er det slik at både Vårherre og han nå kan samisk? Det siste håper jeg er tilfelle. Da har man noe felles og kan kommunisere, og det kan dannes en bro av forståelse.  Det er i dag et evig mas med det samiske språket; hva som er rett samisk og hvem som kan det, så hvis det nå er slik at samisk ikke lenger er djevelens språk, er han spart for mye pes. Det var nok enklere før da djevelen, lappologer og selvfølgelig samer i hverdagskommunikasjon rådde på den banen – og ingen ropte opp om styrking av den og den språkgruppen, særlig er lulesamer og sørsamer masete og mener seg forfordelt av oss nordsamer.
Nå er det jo store ulikheter mellom de samiske språkgruppene fra kildinsamisk på Kolahalvøya til sørsamisk på Hedemarken. Jeg vil anta at en kildinsame og en sørsame ikke forstår hverandre siden allerede nordsamer og sørsamer ikke gjør det sånn uten videre. Hvordan forholder montro djevelen seg til det? Hvilket av de samiske språkene ver eller er hans språk?  Alle? I så tilfelle har man hatt en språkkapasitet i Sápmi man ikke har forstått å benytte seg av. Hvis han ikke kan alle de sju språkene ville jeg gjerne vært flue på veggen når han kom til sørsamene og krevde å bli forstått på nordsamisk. Det er å banne i kirka. Og vise versa.  Og å komme hit til Skånland med et samisk der det finnes ord som ikke fantes her i 1939, det er å banne flere ganger i kirka – dette i henhold til det jeg har sett av engasjemnet av selvoppnevnt språkpoliti. Kanskje det enkleste for djevelen ville være om han ble kvitt dette peset rundt samisk språk.

En annen sak Læstadius satte motsatt fortegn ved var alkohol. Siden presten var lensmannens og kjøpmannens venn, så han mellom fingrene på at kjøpmenn solgte alkohol på kirkebakken i bytte mot naturalia som reinskinn og reinkjøtt, mens familiene svalt og led under det som gjerne følger med stort alkoholforbruk. Læstadius gikk for totalavholdenhet. Man trengte sine skinn, sitt kjøtt, sin familie og sin verdighet – og ikke alkohol. Man kan lett tenke seg at presten Læstadius neppe ble med i troikaen av prest, lensmann og kjøpmann i Sameland.
Det er ikke alltid så enkelt, dette med hvem man er i virkeligheten, hvem man vil være og hvilken intensjon man har ved nettopp å være. Dette er en universell utfordring. Allerede i Bibelen møter man den i Pottemakeren som en allegori for den Allmektige. Pottemakeren former på leiren for å lage krukker. Noen krukker blir ikke slik de var tenkt å bli. Men Pottemakeren gir ikke opp leirklumpen.  Han vet den kan formes og bearbeides til en  ny begynnelse, et nytt fortegn er mulig.  Pottemakeren vet at alle muligheter fremdeles bor i leiren. Tolmodig – i samspill med materialet – formes den samme leiren til å bli alt den kan bli.
Det er nok stor forskjell på å bli formet i samarbeid med Pottemakeren fram til det beste produktet man kan få ut av den leirklumpen man er en allegori på – i motsetning til å komme i Knappestøperens støpeskje slik Peer Gynt nesten gjorde. Akkurat der er det mye jeg ikke forstår og håper noen kan lære meg litt om. Man synes å bli kortpustet av noen bibelvers man ser på facebook, men reagerer ikke når Knappestøperen puster en i nakken. Man vantrives med alle hentydninger til Bibelens Pottemaker, men tenker ikke på Ibsens Knappestøper. I valget mellom de to ville jeg gå for Pottemakeren.
En aldri så liten avsporing fra facebook som gir oss mulighetene til å sette et annet fortegn – om enn i cyberspace.  Og der kommer jeg til å legge inn forordet til den franske utgaven av Jeg er ikke en fjellklatrer. Dette forordet er nå oversatt til nynorsk. Det setter motsatt fortegn hva angår omtale av meg i enkelte diagnostiserende papirer.  Be you warned på alle felter.

domantrener

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar