Det står på lappen

To ting har man hørt mye av den siste tida. Med mye folk i huset og stor aktivitet, utløser det både husk og ryggmargsrefleks + nye talemåter, nye talende talemåter.

Jeg begynner med lappen. Lappen er et meget variert ord. Det er et ord man bruker mye her i huset for tida. Og nei, vi mener ikke same selv om det er et foreldet begrep på samer på svensk side. Man fikk Lappland der mens man i Norge fikk Finnmark og det nye Sápmi. Lappen er også sleng på førerkortet. Jeg vet ikke hvorfor.Så har man merkelapp, jukselapp, huskelapp og lapp man bøter med. Vår lapp er mer i retning av huskelapp, men den har fått mye større plass enn en huskelapp generelt har.

Men det som har gjort lappen til et sentralt og mye brukt begrep her i huset er en sak jeg en gang tok opp og som jeg flere ganger har tatt opp. Det begynte med at jeg ble lei av å gjenta en del viktige ting som ble husket og etterlevd en stund. Den stund. Så var det påatt med ny påminning. Derfor skrev jeg en lapp om det, og den ble kopiert ut i x antall. Der står nødvendige ting – beskjeder (ordrer, mener noen) fra meg. Når det nå er behov for påminning, trenger jeg bare si LAPPEN, og ting faller på plass. Det fungerer og fungerte godt helt til mamma, den hertingen, laget en lapp til meg. Der stod det blant annet: la vær å gnage på genserermet når du skal spise. Så nå har jeg helt uforvarende og uforskyldt bitt meg sjøl i halen.

Jeg vet jo at det står på lappen. Kan tolkes på flere måter. Det er valgt med hensikt slik at overskriften kan appellere til noen og enhver.

Da jeg skulle finne tittel til barneboka mi om hjerneskade valgte jeg TomArent som navn på den hjerneskadde gutten - og navnet skrevet i ett. Jeg la det ut for tolking. Jeg så for meg tom – are not- men har så langt ikke fått noen tilbakemeldinger på det. Men tom er han ikke.

domantrener