... øreløs og dominoeffekt...

Det hender jeg må stoppe opp og reflektere over dette med eierskap, hvem eier hva, og mest alt, hvem eier retten til å eie meninger om noe.

Det begynte i morges. Ørene mine har lenge føltes proppet, og resultatet har vært at min sensitive hørsel ikke er så sensitiv. Akkurat det er nå ok, men så er det den ekle følelsen av at noe er stappet inn der. For noen dager siden begynte vi å sette inn olje for å løse opp dritten, og i morgen skal vi til lege og få spylt og reingjort øregangene.

Men tilbake til i morges. Da tok vi olje i ørene igjen, og jeg kommenterte at jeg hørte dårligere, hvorpå pappa repliserte at det ikke var slik. Mamma satte ting i perspektiv ved å si at hun i dette tilfellet valgte å lytte på øreeieren, altså meg – om jeg da eide ørene mine.. .

Så derfor, hvem eier mine ører - og mest av alt – hvis pappa eier mine ører, eier han da også sine egne ører og har dobbelt sett? Og hva trenger han dobbelt sett til? Og om jeg ikke eier mine ører, er jeg da øreløs eller eier jeg noen ører ett eller annet sted i verden, ører jeg kan uttale meg om?

I området har vi Øreløs, en ganske stor slekt. Stamfaren var Bealljehis Boadnji – han uten ører, dvs. tunghørt, og det ble oversatt til norsk Øreløs. Akkurat nå er jeg øreløs i begge betydninger av ordet. Jeg har ikke ører, og jeg er tunghørt.

Det som nå gjenstår er spørsmålet om jeg, dersom legen klarer spyle mine øreganger reine og jeg ikke lenger er tunghørt, er jeg da ½ øreløs, halvøreløs, og hvordan påvirker dette pappas eierskap til mine ører? Og påvirker dette det at jeg et eller annet sted i verden eier noen ører? Hvordan blir det nå? Og de ørene jeg eventuelt eier ute i verden sitter jo på en annens hode. Hvordan påvirker det denne personen om jeg får skyllet og åpnet mine ører? Jeg blir helt svimmel av å filosofere omkring tette øreganger og konsekvensene av det, og konsekvensene av at tette øreganger åpnes.

Jeg tør ikke tenke på konsekvensene av at større systemer er tette og åpnes. Hva om f. eks. kloakken under London er delvis tilstoppet? Betyr det at noe skjer under f. eks. New York, i kloakken der? Eller om kloakken her skulle gå tett – er det da slik at det egentlig er en dominoeffekt av tett kloakk andre steder?

domatrener øreløs

PS! Om noen av dere i løpet av de nærmeste dagene får bedring i ørene, trykket letter etc, da vet dere årsaken. Mine (eller er det pappa sine?) øreganger er blitt åpnet.

Jeg tror dette må ha n en sammenheng med det store Altet, at vi og alt mulig på en eller annen måte henger sammen – men jeg vet ikke helt hvordan. Bølger? Elektriske impulser?

Nå har visstnok danske forskere funnet at eksisterende kunnskap om nervesystemet er feil og at man må skrive om legevitenskapens bøker. Ja ha! Når skrives de om og når når denne kunnskapen mitt nivå? Hvorfor er jeg ikke forundret+ Kunnskapen om hjernen som et plastisk og endringsdyktig organ har ikke ghelt nådd Helse Nord. Denne kunnskapen har i ganske mange år banket på Helse Nords dører og villet inn. Sikkert sammen med annen kunnskap.

Og fy søren!

Nå banker det på døra her!

Noe eller noen vil inn!

Ny kunnskap?

Om hva?

Tør jeg åpne?

Kan det være farlig…

Ikke nevn gomba for meg på en stund

Pappa er i Oslo og leverer inn deler av smartbrain-utstyret. Mamma og jeg styrer her. Vi har / hadde en del ugjort - og det passet å gjøre det i dag. Dagen i dag var en god anledning til å få dette unna. Og ok, noe er unna – men det gjelder ikke frokosten, dagens første måltid. Den er ugjort og uspist enda det er et godt stykke ut i dagen – og jeg er sulten som en langveisrekende ulv.

Så hvorfor ikke spise frokost da? Den har stått klar på kjøkkenbordet lenge.

Årsaken er som alltid enkel. Årsaker er vanligvis det, enkle, mener jeg. Mamma hadde klargjort gombadeig til middag – og hvem orker da tørre glutenfrie brød til frokost når det venter gomba til middag – og særlig siden denne familien ikke har hatt gomba til middag på tre måneder. Siden mamma brakk handa har gombalaging ikke inngått i hennes arbeid. selv jeg skjønner at å lage gomba med en hand og bruke kne eller albu som erstatning for den andre ikke akkurat er, vel vel… Men å er jerngrinda på handa erstattet av et støtteopplegg. Om noen minutter løper vi for å spise. Jeg var egentlig lesesugen i dag og har lest en del, men nå går det ikke å lese.

Det er merkelig med denne gombaen – luksusspise og gourmetmat for noen æsj for andre. Vanens makt, eller kanskje jeg skulle si matens makt. Jeg hadde neppe satt himmel og jord i bevegelse og sultet for å kunne nye froskelårmiddag – eller smalahovud. Unnskyld vestlendinger. Jeg har jo ¼ av genene mine fra Vestlandet og skal lete blant dem etter smalahovud-genet.

Jeg har etter hvert lært meg å forholde meg til deler av min hjerneskade og å komme i forkjøpet det hjerneskaden driver meg til. Jeg vet at selv om jeg mener å gjøre noe, kan jeg ende opp med å gjøre noe helt annet. Velkjent fenomen. Beskjedene går ville i hjernens krinkelkroker før de kanskje endelig kommer til rett sted. I dette tilfellet, selv om jeg ikke ville spise før middagen var ferdig, kunne jeg ende opp med å gjøre det likevel. Følgelig var jeg denne gangen i forkant og sa til mamma at om jeg kom som et uvær mens hun var på kjøkkenet og fikk gombaen i kok, om jeg reiv kjøleskapsdøra av hengslene, skulle hun høflig snu meg tilbake. Og så skjedde. To ganger brøt jeg meg fram til kjøleskapet og holdt nesten på å rive ut diverse der – og to ganger fikk jeg beskjed om å vente til middag.
Yes ! ! Den taklet jeg godt.

Etter neste gass stormer vi for å spise.

domantrener


Nå er det kveld. Statusrapport: Min lille mage hadde plass til 3 ½ gomba pluss litt potet og den nødvendige og alltid-på-bordet helseblandinga pappa lager av ALL mat som MÅ inn. Sunne ting.

Som dere vet er kroppen et finurlig instrument og justerer seg. Bestefar pleide si at en kongelig middag krever en kongelig middagskvil. Man blir trett fordi kroppen juste4rer en del funksjoner for å kunne fordøye den kongelige middagen. Følgelig slepte mamma og jeg oss i seng – bekka nedpå – for å ta en kongelig middagskvil.

Det er kveld. Ennå er jeg overmett. Det skal bli lenge til sitter så sulten for så å gafle inn overmåte! Har forståelse for det lille før-måltidet man kan få på restauranter mens man venter på hovedretten. Magne begynner å kjenne at noe er kommet inm, og man begynner på prosessen og er ikke som en omrekende ulv.