Magens tyranni

Hurra, hurra. Gledene står i kø her i min lille verden i skogen.

1)    Lørdag var vi hos Solvor og Vigdis – og jeg var i utgangspunktet lite lysten på det, for jeg visste vi hadde en tofu-is i fryseboksen, og siden det var lørdag, hadde jeg planlagt å hive heile isboksen i meg. Jeg hadde jo ikke spist noe ordentlig søtt siden vi fråtset på Cake på Chestnut Hill. I utgangspunktet skulle jeg nekte å dra. Isen sugde. Men så dro jeg nu likevel, for jeg er et sosialt dyr. Og dertil kommer at det alltid er så hyggelig der. Men på gårdspalssen hos Solvor skar det seg. Derfor nektet jeg å forlate bilen før jeg hadde forsikret meg om at serveringa der ville overgå isboksen heime.  Egentlig ganske dumt, for serveringa der overgår alltid det vi har heime. Jeg må tilstå at jeg satt i bilen og tenkte på stakkars Jeppe på Bierget som skulle kjøpe såpe til mor Nille, men så ville magen inn til Jakob Skomaker for å kjøpe øl for såpe-pengene. Et allment dilemma. Jeppe fulgte magen og dro inn til Jakob Skomaker fordi beina kom på parti med magen. Man kunne antagelig – og antagelig er det allerede gjort – gi ut en bok om magens diktatur.

2)   Eksemet blomstrer – og jeg velger å se på det som at kroppen renser ut skitt og lort – og denne gangen gjennom huden. Men nå starter vi detox-programmet så da renses det ut andre veier også. Vel, vi starter deler av detox-programmet. Vi tar ikke den delen som åpner for det kroppen har lagret i leveren. Der antar jeg det er lagret gift i bokser og esker, hyller og skap, og de åpner jeg ikke ennå. Det får vente til en senere anledning. Vi vasker blant annet eksemet med de fortreffelige svenskdråpene. Hvis de holder det havle av hva de lover, er de flotte.  Nå skal jeg prøve å drive ut de uønskede diversiteter som flyter rundt i denne homo sapiens.

3)   Bloggen min har ligget nede etter at mamma og jeg skulle fikse litt på den. Etter fiksinga kom vi ikke lenger inn for å sende nye innlegg. Forleden var Ivan her og sjekket den – og han syntes det beste ville være å sende en mail til google - hvilket vi gjorde – en riktig følelsesladet en. I går morges hadde google svart – og nå er jeg inne.

4)   Det ordner seg med kakeslabberas for en søtnos selv om noen jævler har hevet den isen vi hadde i fryseren. Ser dere hvordan jeg har det? Hadde jeg vært barn, kunne det vært grunnlag for en bekymringsmelding til barnevernet – og da hadde de vel brast inn her i kjent stil med brask og bram og revet meg med seg til en anonymitet. Med nærmere ettertanke synes jeg at det får stå umeldt at noen jævler hiver isen vår.
Men det ordner seg, det ordner seg. Alt ordner seg bare man vil det. Lykken står den kjekke bi. Om vel en uke skal vi i et dåpsselskap. Jeg formoder der er variert mat, noe for enhver smak. Uka deretter skal vi i konfirmasjon, og jeg håper på ditto der. Så går det to uke før neste konfirmasjonsselskap.
Jada, jada, jeg vet alt det der om sukker og rask stigning av blodsukkeret og sukker til hjernen, men jeg føler meg overbevist om at de helsefreakene vi skal i selskap til jukser med stevia etc.

Men nå må jeg si takk for meg. En dag i uka har jeg bloggedag på programmet – og da sitter jeg som en luksusblogger og skriver om morgenen.

Vi høres