Nå vet jeg ikke resultatene av de følerne jeg har lagt ut angående samer og oksygentilførsel til blodet. Jeg tror kanskje ikke Family Hope Center i USA vil være enig med meg at reiser øker oksygen i blodet hos samer. De heller mer til masker, gass og strevsomme fysiske utfoldninger. Men ikke alle kan Ha rett alltid. Så også de.
Siden en del lovpålagte oppgaver er flyttet fra kommunen til staten fra 1. juli og vi nå i noe skal forholde oss til staten, syntes vi det var viktig å møte dem til gjensidig presentasjon av hvem de er og hvem vi er i denne saken. Derfor dro vi til Tromsø, Nord-Norges hovedstad (berre furt i Bodø og Vadsø, men det er slik) og kombinerte det med å besøke Sigbjørn og Emma Margret. Det gjorde vi da også grundig. Vi begynte hos Sigbjørn søndag morgen. Middagstid nærmet seg, og middagen skulle grilles omså det truet med regn. Det var alle enige om. Men så var det stedsvalget. Lokaliseringer skaper heftige debatter på alle nivå, kommunale, fylkeskommunale og statlige – og som her på micronivå. Emma Margret antydet Hella som et flott sted. Hun fikk støtte av mamma, men da vi andre foreslo Kaldfjord, der vi jo har bodd i tre år, støttet kvinnene oss. Så bar det til Kaldfjorden nedlastet av mat. Kaldfjord er jo ikke et lite sted, så stedsvalget måtte avklares nærmere. Sigbjørn foreslo Kaldfjord Handel-brygga, siden vi jo hadde vanket en del på Kaldfjord Handel da vi bodde der. Men da det viste seg at der var store tanker med good knows what, ble det forflytning til Kjosen. Men da der viste det seg å være mer bebygd enn man husket, nomadiserte vi oss videre. Pappa nektet å gi opp grillinga i Kaldfjord, og vi endte opp et lite stykke unna kirka i ly av en svær steinblokk. Et godt sted. Hadde kirka hatt glassvegger, ville vi kunnet se rett inn til døpefonten der Sigbjørn og jeg er døpt. Di’særen tok vi hos Emma Margret etterpå.
Og jo da, møtet med Fylkesmannen gikk bra.
domantrener
NB! Urtesankerstatus: Vi har samlet løvetannhoder-og røtter. Vi er Solvor og Vigdis + vi her, og av gruppen ”vi her” er det mamma. Jeg henger meg på opplegget siden det ofte vanker god mat – og jeg mistenker pappa for å delta av samme grunn. Denne gangen hadde Solvor og Vigdis laget et overraskende bursdagsselskap til mamma med koldtbord og kakebord. Sånt kan man like. Slike sankerturer er jeg for! Særlig hvis jeg ikke trenger ligge flat bortover marka og spise. Der ligner jeg min bestefar som ikke likte å spise skinnflat når man hadde kjøkkenbord, mens mamma ligner antagelig sin mor, min bestemor, som absolutt gjerne spiste alle andre steder enn kjøkkenbordet hvis det gikk an. Pappas slekt og deres spisevaner kjenner jeg mindre til, men jeg mener å ha oppfattet at farmor var en fleksibel type, så hun hadde nok også gjerne spist her og der ute. Som pappa gjør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar