De røde og de hvite

Dette er en kort refleksjon før vi drar ut for å plukke rognebær. Den direkte årsaken til refleksjonen var ikke at vi skulle plukke rognebær, men at vi skulle plukke HVITE rognebær.  Det har visstnok vært lite av de vanlige røde rognebæra i år, mens de hvite har klart seg. Gad vite om hvite rognebær er importert til Nord-Norge? I så fall er det litt rart at de klarer seg, mens origins ikke gjør det. Jeg ombestemmer meg; Det er ikke rart, det er dessverre et faktum. Se bare på hvordan det har gått når hvite kom til USA og Australia. De flommet over og formerte seg som de kaninene som også kom til Australia. Dette skulle tilsi at Nord-Norge snart flommer over av hvite rognebær mens de opprinnelige, de røde, knudrer seg sammen, krymper og forsvinner - nesten. Men bare nesten, for historien viser også at noen jævlig seige bakstreverske individer forblir der – og passer man ikke på, klarer disse å spre seg. Se bare på samer i Skånland. I 1970-åra sa faktisk Skånlands daværende ordfører at Skånland ikke hadde samer. Dette var en dannet gest fra hans side. Som kommunens øverste leder fritok han deler av kommunens innbyggere den belastningen de hadde levd med.  Han løftet byrden av dem. At det levde noen halsstarrige røde rognebær rundt om betydde ikke så mye akkurat da. Men se bare på hva som har skjedd siden. Rødstripede samekofter flyr rundt i ett og alt.

Det minner meg plutselig om da mamma var invitert i daværende skolesjef Myklevolds avskjedslunsj. Etter en del parlamentering att og fram om hva hun skulle ta på seg endte det med kofta. Og årsaken: Myklevold visste at kofta var det fineste hun kunne ta på seg og at det var en ære at så ble gjort. Hun ønsket å ære ham og visste at han ville forstå.

Men det var rognebæra. Vi koker dem med epler eller noe annet og spiser det til nesten alt. Vel, jeg er egentlig ikke noen fan av dette, men spiser nå litt av denne blandinga av hvite rognebær og røde epler. Akkurat dette, mens jeg nå likevel har vært innom USA i denne bloggen og de røde og hvite der, får meg til å tenke på et litt sleivete begrep brukt om indianere som ikke ville være indianere: Epler. Røde utenpå, hvite inni. I Norge er dette skapsamer- ikke riktig så dekkende.

Apropos dette med rognebær. Høgt henger de og sure er de, sa reven om dem. Nå tror jeg nok ikke reven har sagt det selv om han har fått æren for det.  Det driver tanken over i dette hva noen sier in the spur of the moment, sånn rent henslengt i forbifarten – og så blir det en saying som lever lenge og nesten blir et kulturminne. Hvem husker ikke Bortens beskrivelse av hvordan det var å holde sammen noe som lett spriker, en samlingsregjering - som å bære staur – og Kjell Bondeviks  såra og vonbroten. Det er sus over Erling Norviks oppfordring til Høyres landsmøte. Hiv dokker i kalosjan. Man har en jobb å gjøre, og man må forlate de områdene der man kan trør i finsko.  På sine eldre dager oppfordret Jon Leirfall sine yngre partikolleger. No må de sjå å komm dokk på banen, guta, og itj sett i garderoben.

Her jeg sitter pønsker jeg intenst på et sitat som kunne leve lenge – noe jeg har sagt som var så knakende godt at det levde lenge etter at det var sagt. Men da må man jo ha en arena der man sier noe til en masse lyttere som så siterer det – som Gro Harlem Brundtland hadde da hun sa Det er typisk norsk å være god. Jeg har ingen slik arena med masse lyttere. Jeg har bare den stakkars bloggen der jeg roper ut i cyberspace, og hvem svarer vel der ute?

Det andre jeg lurer på, eller savner, er gode lokale sitater som levde lenger enn det øyeblikket da de ble sagt. Her i huset har man ordsamling og talemåter som hobby, og det er det blitt et par bøker av. Men dette er gjerne gamle talemåter der man i dag ikke kjenner opphavsmannen. Jeg kunne dog fylle mange blogger med refleksjoner omkring talemåter fra boka  Jiena jána gehtte – hørt og sagt i Ofoten og Sør-Troms. Dette var dagens reklame.

Artige ting skjer også i et språkskifte, f. eks. når enspråklige samiskspråklige samer begynte å snakke norsk og vise versa i den senere tid når enspråklige norskspråklige samer begynte å snakke samisk. Men disse er foreløpig underlagt sensur. Synd, for det er mange gode av dem.

Men nå må jeg avslutte. Vi skal ut og plukke hvite rognebær.

domantrener

PS! Nå har jeg ikke googlet og sjekket om hvite rognebær er innvandrere til området, Er det det går deler av bloggen i dass.