Det går i Sikk og Sakk

Nå haster det virkelig. Tida er en rullende sak, den ruller, eller henruller, hva vet vel jeg om forskjellen annet enn at henruller tydelig antyder at tida ruller noen steds hen.

Jeg har tidligere lagt ut spørsmål om denne tida, hvor den henruller uten å ha fått et eneste svar. Av det tyder jeg at jeg ikke er den eneste som ikke vet  hvor hen tida ruller.

Men hva rulling angår vet jeg tydelig og klart hvor Røsslynget, ATV-en min,  ruller hen. Jeg sitter nemlig låst på rederens plass når den ruller uansett hvem styrmannen er. For noen uker siden rullet den hen til et lite vatn i Lavangsskogen, Lillevatnet. Ikke visste jeg at der var et vatn, og heller ikke at man måtte rulle så oppover for å komme til det lille vatnet. Det bar opp og opp hele tida, og jeg tror nok vi skulle plagdes litt med å finne fram om vi ikke hadde hatt en ofelas, en veiveiser, som dro sammen med oss. Helt uventet ble vi å rulle derhen, for veiviseren tilbød seg sjøl uventet å rulle dit med oss med sin ATV. I det området var det en grotte der elva fra vatnet rant inn. Man hadde vært 1,4 kilometer inn i den grotta. Haugen bak var Gamhaugen, og grotta var Gamholla. I nærheten var to grotter til.

Jeg la bilder på facebook fra den turen, og gjorde det så riimin ramiin som en gjettelek. Jeg regnet med at hvermannsen av mine facebookvenner ikke hadde vært der, og følgelig kunne jeg imponere litt, siden ATV-en og jeg ikke kommer oss opp til de tindene og toppene jeg ser på facebook imponerer. Men alle må ha sine topper, og jeg laget meg en slik – trodde jeg. Trodde jeg. Men ikke før hadde jeg fått lagt dette ut på facebook, så var den der allestedsvandrende Kjell Erland og meldte at ikke bare visste han hvor det var, men han hadde vært der flere ganger. Fanden heller, tenkte jeg og angret et lite øyeblikk på min stemmegiving til kommunevalget. Bare et lite øyeblikk – men dog. Nå sitter jeg her og prøver å tenke ut kultursteder jeg kan komme til i ATV-en der han ikke har vært og registrert tidligere bosetning. Tar gjerne mot tips til hvor ATV-en og jeg kan henrulle i så måte.

Søndag dro vi på korkonsert i Trondenes kirke. Harstad mannskor og et latvisk blanda kor hadde konsert. Nå er ikke jeg akkurat en korist, men følte at jeg ikke hadde noe valg. Saken var at pappa gjerne ville dra, og siden mamma også ville dra (selv om hun virkelig ikke kan hverken synge eller slikt i kor,) var valget avgjort for mitt tilfelle. Jeg måtte bli med og satt under hele konserten og tenkte på to ting: 1) Montro om den der Mannen i Rauma falt mens jeg satt her og gunket – jeg som hadde fulgt ivrig med i Mannens bevegelser. 2) Det andre jeg tenkte var at jeg håpte den store koristen kom til å sovne under konserten slik han pleier her og der. Men ikke sovnet han, og faktisk var deler av det virkelig flott. Men det betyr ikke at jeg uten videre lar meg lokke med på korkonsert – dersom det da ikke er Emma Margrets kor. Det har jeg lyst til å høre.

Og ikke hadde Mannen falt mens vi satt der i Trondenes kirke, og ikke har han falt senere heller. Jeg har sett ham bli omtalt som Seigmannen og det begrepet lånte også jeg.

Nå kan jeg ikke uten videre blogge uten å relatere ting til Markebygda. Slik miss Marple relaterer alt til St. Mary’s Mead. Nå er forskjellen på miss Marple og meg at hun bruker sine sammenligninger til å løse mysterier mens jeg bruker dem til gud vet hva. Uansett, dere husker kanskje diktatoren Franco i Spania. Det var knyttet stor oppmerksomhet til hans dødsleie. Han lå visstnok lenge slik, og verden ventet, for man håpte Francos død ville bety demokratisering av Spania. Men dagene gikk, og radionyhetene meldte jevnt fra Fancos leie uten at det skjedde noe annet enn at han lå der han lå. En kvinne i Markebygda var ivrig lytter av nyhetene og fulgte spent med på Francos tilstand. Tilslutt ble hun irritert. - II dat šloppogiinna jáme ge! Han dør ikke engang med et klubbeslag. Hadde det passet inn hadde jeg nok kunnet si det samme om Seigmannen. Akkurat da mens jeg visste folk var trygt unna evakuert vekk fra følgene av et slikt ras. Det er verre nå når folk er tilbake.

Og tilbake er kronprinsfamilien også etter deres famøse yacht-tur…Fru kronprinsen prøvde å reise kjerringa ved å plassere en rød benk i hennes hage. Hadde det bare vært så enkelt for folk flest å reise kjerringa: plassere en rød benk i hagen og snakke med noen flyktninger. En benk hun ikke engang hadde malt sjøl langt mindre snekret den eller båret den ut i hagen. Jeg har sagt før – og dette underbygger det jeg mener: kronprinsparet bor i Sikk og henter sine inntekter her mens de ferdes i Sakk og sender sine barn på skole der. I så måte er de lik noen flyktninger man sier henter sine penger her i Sikk og ellers har Sakk som mål for livet.