Man skal ikke alltid la seg styre fra oven

Jeg klarer ikke dy meg, men må blogge mens det jobbes på kjøkkenet her. De siste skapene skal opp.

Vi er tilbake fra Pleven, områdets store by, etter en alminnelig lang dag. Pappa er en prima sjåfør, men når man har to GPS-er i baksetet kan noen og enhver havne opp i ulike situasjoner. Mamma har nemlig fått frøken GPS i gang og Anka er jo kjent her, så vi var godt forberedt da vi la i vei dit i dag med kurs for øyelegen. Den lokale GPS-en ville sende oss opp en bratt og meget trang bakke mens GPS-en som går på satellitter der oppe, ville sende oss en runde rundt. Det er god politikk og ikke alltid la seg styre fra oven, var vi enige om.. Følgelig la vi i dødsforakt opp den smale uskiltede passasjen mellom to rekker parkerte biler. Jeg valgte å krysse fingrene for at dette ikke var en enveiskjørt trang kanal. Noe det fort viste seg å være, og det skal jeg si, de gutta som kom mot oss, visste hvor hornet var. Bare en smidig sjåfør som pappa måtte til for å få oss ut av det der, pluss to hyggelige bulgarske møtende som klarte finne et innsmett til sides slik at vi slapp forbi.

Øyelegens kontor minte meg om den Billy-stripa der Billy nu og da passerer Sjantens kontor med en stige på skulderen. Mellom hver slik runde ligger han henslengt mot et tre. Slik ser han travel og opptatt ut. Jeg som ikke skulle ha time, hadde god tid til å observere. Øyelegen var en avslappet person i sivile klær. Han kunne nok sine ting og er en anerkjent spesialist. Men så var det alle Billy-ene som gikk att og fram men mentale stiger på skuldrene. Jeg ble opptatt av å prøve å forstå hva deres roller var der de med ujevne mellomrom passerte i sykehusklær. Øyelegens personlige sekretær – jeg antar hun var det – var like oppblåst som øyelegen var avslappet. Det virket som om hun måtte kompensere for noe. Anka sa at i blant måtte sjefen overta å skrive journalen, for hun forstod den ikke. Forfremmet til ens inkompetansenivå eller noe slikt?

Før vi dro til Pleven, var planen å se seg litt om der. Men så er dette med change of goals. I blant må man som man sier i ABM, change the goals, så vi kjørte tilbake etter å ha sittet i sentrum og drukket vann og spist is.   

Snart er skapene oppe. Vi skal kjøre til Balgarene etter drikkevann, og så er det fotball-kampen Norge - Bulgaria.

domantrener

Kveld:

Hvis jeg hadde trodd at det skulle være fullt hus og forballjubel på puben i kveld, vel, så tok jeg feil. Pluss oss var det to-tre sjeler der, så vi forlot i pausen.