Denmark III
Ja da har vi kommet
til torsdagen som er en bestill-kake-dag. Det glutenfrie bakeriet ved jernbanen
er kveldsåpent i dag og i morgen. Pappa foreslo at vi skulle stikke innom og
bestille brownies til i morgen, for han trodde de ikke hadde mer igjen så seint
på dagen. Jeg ble optimistisk med inn for å se om de likevel hadde. Men den
gang ei, pappa hadde rett, vi måtte bestille til i morgen. Kakelysten som jeg
var bestilte jeg seks brownies selv om jeg hørte at pappa heiv etter været. Man
skal ikke bestille kaker når man er desperat kakelysten - som man sier i
kostholdsliteraturen. Men jeg klarte altså bestille seks feite brownies - to til hver av oss tre. Er vi slukhalser, så
er vi det.
Jeg var hos Naomi i
dag, og da kom det en proff fotograf som Johannes hadde hyrt til å ta bilder av
behandlingssituasjoner. Han tok mange bilder av oss, og da han var ferdig,
spurte han plutselig Naomi om hun var jøde, noe hun bekreftet. Det var også
fotografen, så han merket vel at de hadde noe felles.
Under fotograferingen
reiv pappa av meg skjorta for å få eksponert Markomeannu t-skjorta fra i fjor.
Den med protest hevet behansket hånd a la OL i Mexico. Naomi ble så begeistret for
den at hun sa at hun skulle ønske hun hadde maken. Nå fabler pappa om å forære
sin gamle til henne. Over mitt lik. Men jeg kan gå med på å invitere henne på
kaffe eventuelt te og brownies på Ørredfiskeriet i morgen kveld.
domantrener
Jeg entrer
ful av optimisme kakesjappa.
Jeg
og Naomi caught in action.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar