tirsdag 28. juni 2016

Sånn går nu dagan



God morgen verden!
For jeg antar at verden er god og tar imot en god-morgen hilsen. Anja, mamma og jeg er i gang med en blogg, pluss elektro-dress, pluss gass, pluss maske, pluss forbrain. Det er dette som kalles kombinasjonsdrift – gjøre mange ting samtidig.

Jeg våknet i morges i fred og ro etter en begivenhetsrik helg. Men jeg skjønte fort at ting var ikke så helt i fred og ro som jeg trodde da jeg våknet med ABR maskinen som summet i beina på meg. Jeg liker den der maskinen som jobber og sliter mens jeg purker og sover. Jeg har før blogget om ABR og hva den terapien gjør. Så jeg gjentar det ikke her. Man må tross alt passe på og ikke bli en  Marcus som stadig i Senatet gjentok at Kartago burde ødelegges. Vel han fikk det etter hvert slik som han ville. Gjentar man en ting ofte nok og i ulike settinger, fester de seg som en sannhet selv om det kunne være en påstand. Men akkurat dette er en sannhet selv om jeg ikke gjentar den her.

Tilbake til den illusoriske freden og roen jeg våknet i. Nå vet jeg jo at de andre står opp før meg, så at det er aktiviteter er dagligdags, men i dag var det en hektisk og delvis irritert aktivitet. En del av det visste jeg hva skyltes, for i går kveld sa pappa at han skulle få ordna den autopass-brikken på Hålogalandsbrua og få den knyttet mot mitt parkeringskort for bevegelseshemmede. Nå vet jeg jo at når pappa skal gjøre noen på nettet, forteller han ut i lufta at Microsoft er et fjott og cyber er unødvendig, så jeg antok at det var dette som skjedde. I tillegg skulle mamma etterlyse billettene våre på Stenaline. De var booket i april og skulle komme omgående på mail – noe de ikke har gjort, og jeg vet at hun blir pottesur å bruke tid på noe hun definerer som unødvendig. Følgelig antok jeg at dette også var en del av årsaken. Det er egentlig greit når det er slik at Microsoft og Stenaline har feil selv om det tar tid å få rettet opp ting. I tillegg dukket det opp en sak der ingen andre enn hertingene hadde feil – de hadde gjort en formell feil som skapte krøll i systemet og som det tok tid å rydde opp i – hvis det da nå er i orden? Mamma er ennå sur for at hun ”var så dum og ubetenkt”.  Jeg tror nok alt dette var årsakene til at freden og roen bare var illusorisk.

Sånn går nu dagan og ellers har vi det bra.

Denne helga hadde Skånland folkebibliotek oppstart av informasjonsdagene sine om kommunens forfattere. Vi var tre som ble presentert. Magne Einejord, en gutt fra Grovfjord og jeg. Jeg laget presentasjonen på forhand på PowerPoint. Det ville ta for lang tid om jeg skulle fasilitere der og da. Det store spøkelset når noe skal skje med meg, er kjør eller ikke kjør. Kjør er en nevrologisk reaksjon jeg ikke har kontroll over. Jeg blir hyper av det – vel litt hyper. Dette er en situasjon ingen er bekvem med, og alle inklusive meg har dette kjøret hengende som et Damokles-sverd over hodet i enkelte settinger. Selvfølgelig hadde jeg kjør på lørdag, og ser man på bilder tatt da, ser man det godt. Etter seansen på biblioteket var jeg dum nok til å ville dra på Samisk forfatterlags årsmøte på Tjeldsundbrua. Jeg regnet med at siden seansen på biblioteket var over, var også kjøret over. Ha ha ha. Som jeg har sagt: kjøret lever sitt eget liv, og det å gjorde det på Tjeldsundbrua også. I tillegg var jeg trøtt. Så det endte med at jeg ville dra heim, šlunke šluŋkin følte jeg selv. Men det beste der og da var å dra.

Vigdis var her i helga og det var hyggelig. Jeg liker at det er liv i huset, og når de i tillegg er at så hyggelig liv … Bålplassen har vært lite brukt nå i år, men i går var den i bruk for mat og middagskvil.

Jeg vet det er lenge siden siste blogg. Faktisk var det i Danmark mens vi var der på ABM. Mye vann har rent under bruene siden da, selvsagt, for om det ikke rant, ville det være brakkvann, og ikke vet jeg om brakkvann er årsak til noen talemåter. Hvis ikke, hvorfor ikke det egentlig?
I år er første Márkomeannu at jeg ikke sitter på forfatterbenken når nye bøker skal lanseres. Jeg har ingen nye bøker, og jeg har ingen bokideer. Så enkel er den saken. Trasig, men sant.

domantrener

PS! Jeg har fan meg ikke noe PS heller. Her tørker det inn,- hvis da ikke noe spesielt skulle skje.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar