lørdag 10. september 2016

Fødselsdager, hoderullinger og ubesvarte spøsmål



Feiring av fødselsdager har vært sentral her i huset i en periode de siste månedene – og det er blitt aktualisert i mine tanker også de siste dagene – vel, egentlig de siste ukene. Jeg fylte år for noen uker siden. Tradisjonen her i huset er ikke så mye hipp hipp for en bursdag. Alle vi søsken feiret våre bursdager hvert år med behørig selskap under et strengt regime der det enten var alle eller ingen som var bedt. Enten alle guttene i klassen, alle ungene i en aldersgruppe i Planterhaugen etc. Hos oss dugde det ikke med trusler som «du får ikke komme i min bursdag». Så nylig på TV om en som ikke ble bedt i barnebursdag. Der manglet det den etikken hertingene har. Jeg antar jeg pleide gi mitt besyv til en del ting, selv om det ikke ble forstått. Jeg har sett i mine album at jeg i blant hadde overnattingsbursdager. I et rom i kjelleren hadde vi en vegg-til-vegg seng med plass for mange. Den ble i sin tid bygget for at det skulle være plass for oss alle fem å ligge der.  Der sov gjestene, en stor flokk i en seng. Jeg husker hertingene pleide lage skattejakt for å finne bruskassa. Fant man den ikke, ble det ingen brus. Man fant den alltid. Jeg husker ikke når det ble slutt med barneselskap og en bursdag ble noe som gled forbi med et i beste fall «gratulerer med dagen» og med at enkelte spesielle årsdager markert.

Nå er det ikke så svart som det høres ut – eller: jeg er ikke så halt som jeg hinker. Det vanker alltid en oppmerksomhet i form av at man vet det er bursdag og en gave i ny og ne. Hertingene lider av syndromet ”gidder ikke kjøpe gave bare for å kjøpe”. Jeg husker at i den spede begynnelsen av domantrening var det en bursdag der jeg antydet at jeg kanskje kunne ha en bursdag uten trening. Det var mens vi var på Iahp/Domaninstituttet, og regimet der var krystallklar på hva en gave var: muligheten til å få lov til å jobbe med egen utvikling.

Denne gangen har jeg blitt overøst med gaver. Svigersøster og jeg er enige. Gaver er flott. I tillegg dro vi og spiste middag på Chinarestauranten i Harstad, og jeg var så heldig at Torny og Sigurd ble med. Vi dro dagen etter min bursdag fordi Anja var frivillig på Tårstad-dagen (les: min bursdag).  Nå er gaver så mangt. Oddvar Eivind kom med en spesiell gave til 70-årsdagene til mamma og pappa. Han meldte i et kort at han skulle slipe kniver og anna redskap.  Nå er dette huset et skarpslipt hus på alle felt. Man må være kvesset når man driver slik vi gjør her i huset. Nå også hva redskap angår. Spader, sager, økser… har endret status fra rund egg til sylskarp egg.

Nå har ellers bursdagsfeiring vært et omdiskutert sak blant kristne, men det er det bare Jehovas Vitner som husker i dag og som lever etter det. De første kristne feiret ikke fødselsdager før ca år 300 e.kr. Det var en hedensk skikk. Onde ånder kunne angripe den som feiret bursdag. Ikke så rart, egentlig, sett i lys av at man både i GT og NT kan lese at hoder rullet og ble servert på fat som bursdagspresang. Farao i GT og Herodes i NT. Sistnevnte fikk døperen Johannes’ hode på et fat. Nå undres jeg på hvorfor de begynte å feire bursdager etter det. Det kan synes som om man ikke lenger var redd for å få sitt hode levert på fat til noens bursdag. Kanskje en forordning fra et kirkemøte?

I dag ruller hoder jevnt og offentlig.  Etter siste fotballkamp mot Tyskland kunne man se antydning til hoderulling. Norge tapte. So what!  Vi vant krigen i 1945, men Tyskland vant saken. Nå styrer de Europa.

Jeg googlet bursdag og tror google må ha gått på en glipp. Fant at i Danmark ble ikke bursdager registret i kirkebøkene før etter 1814. Merkelig! Enda merkeligere er det at det var året da Skagerak virkelig ble et skille mellom de to land. Merkelig. Hvorfor beynte man i Danmark å registrere etter 1814 (gitt at google har rett)? Var det slik at det var samme praksis i Norge?

1814 er et merkeår på mange måter. Blant annet avskaffet man adelsveldet i Norge, og den norske adelen lever i dag på svunne minner om titler. Sverige og Danmark holder på sin adel, for ikke å snakke om England! Der er det virkelig nobility

Mange uker er gått, og nå setter jeg punktum for denne bloggen som har ligget og gjæret i mange uker.

domantrener

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar