Feiring
av fødselsdager har vært sentral her i huset i en periode de siste månedene –
og det er blitt aktualisert i mine tanker også de siste dagene – vel, egentlig
de siste ukene. Jeg fylte år for noen uker siden. Tradisjonen her i huset er
ikke så mye hipp hipp for en bursdag. Alle vi søsken feiret våre bursdager
hvert år med behørig selskap under et strengt regime der det enten var alle
eller ingen som var bedt. Enten alle guttene i klassen, alle ungene i en
aldersgruppe i Planterhaugen etc. Hos oss dugde det ikke med trusler som «du
får ikke komme i min bursdag». Så nylig på TV om en som ikke ble bedt i
barnebursdag. Der manglet det den etikken hertingene har. Jeg antar jeg pleide
gi mitt besyv til en del ting, selv om det ikke ble forstått. Jeg har sett i
mine album at jeg i blant hadde overnattingsbursdager. I et rom i kjelleren
hadde vi en vegg-til-vegg seng med plass for mange. Den ble i sin tid bygget
for at det skulle være plass for oss alle fem å ligge der. Der sov gjestene, en stor flokk i en seng. Jeg
husker hertingene pleide lage skattejakt for å finne bruskassa. Fant man den
ikke, ble det ingen brus. Man fant den alltid. Jeg husker ikke når det ble
slutt med barneselskap og en bursdag ble noe som gled forbi med et i beste fall
«gratulerer med dagen» og med at enkelte spesielle årsdager markert.
Nå er det
ikke så svart som det høres ut – eller: jeg er ikke så halt som jeg hinker. Det
vanker alltid en oppmerksomhet i form av at man vet det er bursdag og en gave i
ny og ne. Hertingene lider av syndromet ”gidder ikke kjøpe gave bare for å
kjøpe”. Jeg husker at i den spede begynnelsen av domantrening var det en
bursdag der jeg antydet at jeg kanskje kunne ha en bursdag uten trening. Det
var mens vi var på Iahp/Domaninstituttet, og regimet der var krystallklar på
hva en gave var: muligheten til å få lov til å jobbe med egen utvikling.
Denne
gangen har jeg blitt overøst med gaver. Svigersøster og jeg er enige. Gaver er
flott. I tillegg dro vi og spiste middag på Chinarestauranten i Harstad, og jeg
var så heldig at Torny og Sigurd ble med. Vi dro dagen etter min bursdag fordi
Anja var frivillig på Tårstad-dagen (les: min bursdag). Nå er gaver så mangt. Oddvar Eivind kom med en
spesiell gave til 70-årsdagene til mamma og pappa. Han meldte i et kort at han
skulle slipe kniver og anna redskap. Nå
er dette huset et skarpslipt hus på alle felt. Man må være kvesset når man
driver slik vi gjør her i huset. Nå også hva redskap angår. Spader, sager,
økser… har endret status fra rund egg til sylskarp egg.
Nå har
ellers bursdagsfeiring vært et omdiskutert sak blant kristne, men det er det bare
Jehovas Vitner som husker i dag og som lever etter det. De første kristne
feiret ikke fødselsdager før ca år 300 e.kr.
Det var en hedensk skikk. Onde ånder kunne angripe den som feiret bursdag. Ikke
så rart, egentlig, sett i lys av at man både i GT og NT kan lese at hoder
rullet og ble servert på fat som bursdagspresang. Farao i GT og Herodes i NT.
Sistnevnte fikk døperen Johannes’ hode på et fat. Nå undres jeg på hvorfor de
begynte å feire bursdager etter det. Det kan synes som om man ikke lenger var
redd for å få sitt hode levert på fat til noens bursdag. Kanskje en forordning
fra et kirkemøte?
I dag
ruller hoder jevnt og offentlig. Etter
siste fotballkamp mot Tyskland kunne man se antydning til hoderulling. Norge
tapte. So what! Vi vant krigen i 1945,
men Tyskland vant saken. Nå styrer de Europa.
Jeg googlet
bursdag og tror google må ha gått på en glipp. Fant at i Danmark ble ikke
bursdager registret i kirkebøkene før etter 1814. Merkelig! Enda merkeligere er
det at det var året da Skagerak virkelig ble et skille mellom de to land.
Merkelig. Hvorfor beynte man i Danmark å registrere etter 1814 (gitt at google
har rett)? Var det slik at det var samme praksis i Norge?
1814 er
et merkeår på mange måter. Blant annet avskaffet man adelsveldet i Norge, og
den norske adelen lever i dag på svunne minner om titler. Sverige og Danmark
holder på sin adel, for ikke å snakke om England! Der er det virkelig nobility
Mange
uker er gått, og nå setter jeg punktum for denne bloggen som har ligget og
gjæret i mange uker.
domantrener
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar