Saken er at når enkelte nyheter ruller over I-phone skjermen vel ofte, begynner man etter hvert å koble disse nyhetene sammen. Hjernen rydder og slår sammen ting på samme måte som her nå. Vi stuer om og lagrer blant annet under senger. Plutselig er her blitt så god plass, noe som er bra siden et boklager kom for vel en uke siden og neste lass kommer om noen dager, Utrolig mye går under sengene – og bøkene er jo pakket i esker og tar ikke skade av det. Heller ikke vi i sengene som hviler på kunnskapen.
Den ene nyheten som har flimret på i-Phonen er oppretting av en sannhetskommisjon til å gjennomgå fornorskingens påvirkning på samer. Kommisjonen fikk den legitimitet man ønsket fra samisk hold ved at den ble oppnevnt av Stortinget. Likeså skulle jurister og statsvitere også inn i kommisjonen. Kommisjonen skal innhente historier, møte ofrene for denne historien og få fram fakta man kan trekke lærdom av. Fra google fikk jeg også fram en interessant sak fra Sametingsrådet. Kommisjonen måtte, når de jobber, ha for øyet den ekstreme norske nasjonalismen som har vært en del av kraften i nasjonsbygging. På google fant jeg også hva en av gigantene i denne nasjonsbygginga, P. A. Munch, sa i sitt storverk om Norges historie som ble påbegynt i 1852: Norge har ingen historisk Tilstedeværelse uten ved Nordmændene, og Nordmændene ingen uden Norge. (…) De vesentlige delene av Landet – dalen og de lavere strøkene var ikke bebygd før våre Forfædra vandret inn., men at der oppe på Fjeldsletterne maaske vandrede nogle Finner eller lapper med deres Renhjorder, kan man ikke kalle nogen Bebyggelse
Kommisjonen skal gjennom sitt arbeid og den kunnskap de innhenter stake ut veien for en ny nasjonsbygging og fremme en forståelse i majoritetsbefolkninga hvordan kartet egentlig er. Man kan si at kommisjonen skal tilpasse kartet til landskapet.
Hvis det er noe jeg vet litt om, er det nettopp det å navigere etter et kart laget av andre som ikke forstod det landskapet de laget kart for.
Så den andre nyheten som ruller over telefonskjermen min. Regjeringa vil slå sammen Troms og Finnmark. Mæland vil også ha en merkestein å sette etter seg. Det synes som om det er denne: « Nå må de fjottan snart forstå kor makta ligg. Og forstår de ikkje, skal de få lære det!» Lykkes hun, setter hun en merkestein etter seg som det blir en flau smak i munnen av for mange lenge etter hennes tid.
Når jeg leser om sannhetskommisjonen for samer om det som har skjedd mot samer, ser jeg klart at man trenger en ny sannhetskommisjon for Finnmark / Finnmark og Troms som kan sette lys på historiske fakta. En del argumenter er lik dem man finner for kommisjonen for samer. den kommisjonen jeg foreslår opprettet, skal innhente historier, møte ofrene for denne historien og få fram fakta. Det vil ikke mangle på fakta som kommisjonen skal innhente og påse inkorporeres i det som er staten Norges sannhet.
• Store deler av Nord-Norge ble tvangsskattelagt far tre land.
• Krigshandlingene i 1940. Det var rundt Narvik man sloss og tilførte Hitler hans første nederlag. Det var i de perifere strøk i landet man kapitulerte – til stor forferdelse for styrkene i nord som drev tyskerne tilbake.
• Det var Nord-Troms og Finnmark som ble brent og befolkningen tvangsevakuert i 1944.
• Det var Hjemmefronten som ikke etablerte seg i Nord-Norge, men som prøvde å styre Nord fra de mer perifere strøk der de befant seg. Deres kart, laget der de befant seg, stemte ikke med landskapet de prøvde å styre..
Da som nå. Merkelig kjent, hva?
• Det var Hjemmefronten som i 1944 oppfordret folk i Finnmark å ikke la seg tvangsevakuere. Ubevæpnet liten befolkning i nord skulle etter Hjememfrontens diktat la seg slakte ned av de 200 000 tungt bevæpnede og krigsvante tyske soldater ved å motsette seg evakuering.
Kartet og kompasset igjen.
Og hvilket stempel ga det folk i nord?
De kom til perifere strøk med det de kunne bære etter å ha sett heimene sine brent ned. De var stuet sammen i sjarker etc i ukesvis. Var der én lus hos noen da evakueringa startet, hadde den spredd seg til alle før reisen var slutt, De hadde dårlige hygieniske forhold. Jeg har på facebook lest ett – heldigvis bare ett – innlegg om det skitne, lusete, lurvete folket som kom evakuert. Gad se den som sjøl kunne vært noe annet i den situasjonen. Offentlige tall sier 33 omkom under dette. Historikeren Arvid Petterson har jobbet med dokumentasjon om denne tida. Han dokumenterer at 339 mistet livet. Hadde man fra offentlig hold behov for å nedvurdere det som skjedde i nord?
Kong Olav kalte tvangsevakueringa av Nord-Troms og Finnmark for den største katastrofen siden Svartedauen
- og i Aschehougs tolvbinds Norges historie som kom ut 1994-98 er tvangsevakueringa ikke nevnt.
Vet noen om Dusteforbundet er oppløst?
Hvor dårlig har man lov til å gjøre kartjobben for et landskap man ikke kjenner?
• Så er det partisanene. Jeg har før blogget om deres historie.
En skam.
En skjensel.
En ny innmelding i Dusteforbundet.
I 1983 la Kong Olav ned en krans ved partisanminnesmerket i Kiberg. I 1992 bad Kong Harald på vegne av den norske stat partisanene om unnskyldning for den behandlinga de hadde fått. De norske kongene holder til i de mer perifere strøk, men de evner og har vilje til sidesyn og rundskue. Kanskje Kongen burde kurse sitt råd?
Nå har Nord-Norge også en historie etter krigen, og ikke alt i den historien er tilpasset landskapet. jeg setter lit til at den nye kommisjonen jeg foreslår opprettet, innhenter fakta også her.
Man sier tiden leger alle sår.
Gjør den det?
Eller legger den bare et tynt hudlag over enkelte sår?
Den nordnorske landsdelen har sår på sår som den sannhetskommisjonen jeg foreslår opprettet skal få åpnet, renset, luftet ut og helet samtidig som kommisjonen må lære den eller de som laget disse sårene oppdatert allmennkunnskap.
onsdag 18. juli 2018
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar