Long time no hear

Nå har virkelig vann rent under bruene siden sist jeg blogget, mye vann, og sanddynene har flyttet seg. Vi har skiftet tiår og skiftet kommune uten at jeg for min del har gjort noe i den saken.

Vi har hatt en til-fra tid i familien og har fra begynnelsen av november til for noen dager siden bare vært samlet julaften og første nyttårsdag. Men nå er vi alle der vi der vi skal være, inklusive Anka som er kommet helskinnet fra et luksusopphold i Dubai.

I denne tida har vi ikke hatt god tradisjonsmat selv om vi alle måter har hatt god mat både her i Magnebo, på Solgården og i Harstad på sykehuset. I morgen kommer Sigbjørn og Aslak Piera heim og du kan vite noen har tatt opp blod for å lage gomba. Det gler jeg meg til.

Vi er nå halvveis i vinteren her i Magnebo. Her er en mellomting mellom Borkskogen og Gammelhuet hva vind angår. I Borkskogen var det nesten ikke vind. Den eneste gangen det hadde stormet der, var vi dessverre ikke heime. Det var da orkanen som la ned fjøs i bygda herjet. Da vi kom heim hadde den lagt ned to store oretrær. De lå pent parallelt med huset og meldte om en uvanlig vindretning. I Gammelhuset sto diverse vinder på, men huset er solid og har stått støtt i generasjoner. Jeg var spent på hvordan det ville bli her. Her blåser bare litt – akkurat så mye at man får blåst hodet reint, som min oldemor visstnok pleide si. Vinden blåste reint for skitt og regnet renset luften, sa hun. Hva hun sa om sol og overvarme vet jeg ikke, men i familien sier vi at vinden har fulgt oss hele tida under flytting mens vi var nomader. Og da vi siste gang flyttet over Gironvarri hadde vi en god blåst i fjeset. Derfor, når vi skulle bli bofaste, slo vi oss ned der det var høgt og vindfullt. Senere generasjoner har stort sett glemt dette og har flyttet ned fra de høge og vindfulle steder. Hun pleide også å si at når vi flyttet over Gironvarri joiket vi. Joik er derfor noe som er en tradisjon, om enn glemt i dag.

Derfor oppsummert synes jeg det er godt med litt vind nu og da her i Magnebo. En annen sak jeg liker er at jeg i høst så tegn til at sjura ville bygge her i nærheten. Det er et godt tegn at sjura slår seg til.

Annet som har endret seg de siste to år. er utsikten. Fra Borkskogen så vi mot Kvitfors, Broderstad, Moski og Gallogieddi og videre litt lenger under fjellet. Fra Gammelhuset kunne vi studere Gallogieddi, Nordmark og Pålhaugen, pluss selvsagt Garvajavri. Her fra Magnebo ser vi fjell jeg ikke aner hva heter pluss mot Bjerkelihøgda, hoppbakken og Boltåstua og deler av Repphaugen. Eksperter sier det skal være godt å endre horisonten. Om det er den fysiske horisonter de mener vet jeg ikke. Men når man skifter hus, må man ha andre vinkler på en del, og slik sett er det kanskje flere horisonter som er endret.

Emma Margret og Ronald har invitert oss til Karasjok i påsken. Pappa og jeg lot ikke den sjansen gå fra oss. Mamma syntes ikke hun var helt klar for det enda. I går bestilte vi flybiletter til Lakselv, og jeg holdt på å få et infarkt da det viste seg at mitt visakort skulle brukes. Jeg er vant med at andres visakort er i bruk og jeg sparer penger. Men nei, kan nesten ikke tilgi mamma som flirte hensynsløst og spurte om jeg trodde hun betalte når pappa og jeg skulle på heisatur. Jeg måtte ta betenkningstid på flere timer. Det tar tid når økonomiske forandringer og omveltninger skal skje. Etter å flere ganger ha truet pappa til å huske at han skulle refundere meg sin billett, ble omsider billettene bestilt og mitt kort brukt. Etterpå flirte mamma like hensynsløst og sa at pappa sikkert ikke husket det. Akkurat nå lovet han å gjøre det fort, og når pengene er på min konto kan jeg puste ut. Man kan da ikke hive om seg med penger og løpe gjennom livet med visakortet i handa. Men jeg har i alle fall gardert meg mot noen utgifter som er på tur. Mamma og Anka skal, når føret blir bedre ut, og kjøpe lamper etc og har invitert meg med. Jeg har klargjort at jada, jeg blir med. Mine kort blir igjen hjemme. Det knepet har jeg lært av en kjenning som avskydde loddkjøpepress på alle sammenkomster, så han lot alltid lommeboka bli i bilen.

Der har dere meg.