- tørr og tom -

06.01.12
I hele dag har jeg hatt ideen til en blogg. Nei, ikke i hele dag forresten, helt til for en time siden. Da mistet jeg ideen. Og det ironiske er at etter at jeg mistet ideen, har vi sittet her for å blogge. Tidligere i dag signaliserte jeg nemlig at jeg gjerne ville blogge i kveld. Og her sitter jeg, tom og tørr. Ikke en ide om hva jeg skal blogge om.

Til slutt gikk jeg inn for å prøve dette med at veien blir til mens du går, i mitt tilfelle mens jeg sitte og faciliterer og slik kanskje kommer på hva det var jeg skulle blogge om. Det skal være en ganske probat oppskrift. Når man tar pennen i hand og begynner å skrive, begynner hjernen og rydde og strukturere, blir det sagt. Det samme gjelder ved tale for noen. Men begynner å tale uten å vite hvor hen man skal, og i løpet av talen jobber og strukturer hjernen så siste delen av talen blir ganske bra. En tidligere norsk politiker, nevner ikke navn, hadde det slik. Hennes taler var i begynnelsen fylt med lange og innfløkte innskudd og ganske rotete setninger, mens siste del av talen gjerne ble klarere og bedre.


Jeg innser at det ikke ser ut til å fungere for meg. Sier derfor bare god natt.

domantrener
– tørr og tom -