...ekstra travle dager her i dypet av Borkskogen

Snøen fra i fjor, ble det nettopp sagt her i en forbindelse som er uvesentlig for denne bloggen. Snøen fra i fjor ja, men snøen fra i år er en annen sak. Den er nå her uansett hvor mye man plages med den. I alle fall jeg. Jeg må vurdere å sløse meg et par piggsko. Man blir jo eldre, og piggsko er jo nødvendig for eldre har jeg hørt. Alle blir jo eldre uansett hvor gammel man er. Søndag hadde vi besøk av familiens yngste jente på 2 måneder. Hun blir jo også eldre, og jeg antar mora har kjøpt piggsko til henne.


Det har vært travle, ekstra travle, dager her i dypet av Borkskogen de siste ti-tolv dagene. Mine to barnebøker er gått i trykk, og før det var det en masse mas med korrektur, men nå er de i Vilnius, og da er det bare å vente på at de kommer tilbake og nytt mas medfølger.

I de ledige øyeblikk jeg klarte å tilsnike meg i det tette programmet, har jeg skrevet en del om hva og hvorfor skriver jeg. Hvordan, for hvem etc til det franske forlaget som utgir «Jeg er ikke en fjellklatrer» på fransk. Boka skal lanseres på Salon du livre, den europeiske litteraturmessa, i Paris i mars. Da blir det paristur om alt går som planlagt. Det har vært såpass travelt med skriving at da jeg i dag antydet en blogg, kunne jeg se antydning til sure miner i gjengen. De synes vel det har vært skrevet nok her i huset de siste ukene.

Derfor, snill som jeg er, setter jeg punktum her. Det skal jo også pakkes til Gdansk.



domantrener

P.s. Og selvsagt er jeg inne i en skrivetørke igjen, og det er alvorlig. Det er bare gjennom skriving jeg får vise hvem jeg er mer enn det ytre man ser. Tips, tips…