Vi sitter ute ved bålet. Det er kveldsmat, dvs. svidde osteskiver. Noen sier dette er en delikatesse. Noen spiser skivene uten at de er svidd.
Jeg liker disse bålmåltidene våre. Ikke på grunn av bålet. Ikke på grunn av maten. Men på grunn av alle historiene det trigger hos foreldrene mine. Jeg blir kjent med andre minner hos dem når vi er her, og jeg knytter og kobler disse til mine minner. Det blir en utvidet minnedatabank, kan man vel si.
Jeg vet utrolig mye om oppvekst både i Østfold og her i Markebygda. Keg kjenner til historier og minner fra før mine foreldre ble født, ting de i sin tur hørte av generasjonene før dem. Jeg legger dette i min database inne i hodet og integrerer det med eksisterende kunnskap – og sammenligner med eksisterende kunnskap.
Et eksempel: Da vi skulle tenne bålet brukte vi ris-og greinkvister som ligger og tørker til det formålet. Rester etter at skogen ble hogd ned ligger et par meter fra bålet. Nå er de tørre og fine. En litt tykkere kvist/grein klarte vi ikke knekke til passe bålstørrelse, og mamma la den rett på bålet selv om den var for stor til den og stakk utfor bålkanten. ”Her blir det Allmakts bål,” sa hun. Assosiasjonen var til hvordan Allmakt som for generasjoner siden var lærer i Trøssemark, fyrte. Så ble det skoleminner, mer Allmakt, mer andre fra Markebygda, mer fra Østlandet og mer fra min skoletid.
Dette bare som et eksempel på hvorfor jeg liker bålspisinga. Det er mye mer enn bål og mat. Jeg liker det som følger med, men hadde gjerne sett att jeg kunne sitte i sofaen som xxx (det er en annen fortelling som er sensurert ut av Stasi. Det er merkelig – når jeg graver i min rikholdige databank og formidler lokalkoloritter og øser av mine lokalhistoriske kunnskaper, da slår Stasi til. Men altså, jeg kunne gjerne sitte komfortabelt i sofaen som xxx om jeg fikk samme uttelling av det). .
domantrener
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar