17.07.2013
De politiske spilleregler er vanskelig å forstå for en som ikke er et politisk dyr, og skal jeg være litt negativ, har jeg en følelse av at en del av disse spillereglene ikke er helt stuereine for mannan i gata alias vox populi alias ropet fra campingvognene. Mye avgjøres ved hestehandler, både av privat karakter og på politisk grunnlag. De private, politiske spilleregler trer inn når for eksempel regjeringa (av uansett politisk kolør) skal utnevne folk til embeter. Da kan partiboka eller det at man skylder noen en tjeneste eller at man vil gjøre noen skyldig seg sjøl en tjeneste. Alltid godt å ha på lur at noen skylder deg noe. Selvfølgelig er ikke dette spilt i åpne rom. Der forfekter man en annen agenda og belegger ting i politiske prinsipper jeg antar man sjøl ikke en gang tror på.
Gardermoen kan stå som et eksempel på dette. Da Norge skulle ha ny hovedflyplass, var Hurum etter hvert det alternativet vox populi trodde det skulle bli. Politiske signaler sa så. Ikke vet jeg hva som skjedde utenom den åpne politikks verden, men plutselig var Gardermoen valgt. ENDA GARDERMOEN LIGGER OVER NORD-EUROPAS STØRSTE UNDERJORDISKE VANNBASSENG. Noen kjøper vann på litermåler, andre bygger en hovedflyplass over et gigantisk vannreservoar. Da MÅ DET VIRKELIG HA VÆRT mange tjenester og gjentjenseter som skulle innfris.
Dette kaller noen resiprositet – gjenytelse. Hvis det skjer i fattige land, kalles det korrupsjon.
Dere kjenner sikkert til Agatha Christies kvinnelige detektiv miss Marple som løser krimgåter ved å blant annet dra sammenligninger til St. Mary Mead. Hun sier folk og handlingsmønstre er det samme i alle målestokker på ulike nivå: mikro og makronivå har samme mønster. Sett i det lys skulle jeg kunne forstå de politiske spilleregler og ufine hestehandlinger ved å trekke konklusjoner til det jeg gjennom livet har observert på mitt mikronivå. Men slik er det ikke. Jeg føler ikke at jeg har tilstrekkelige observasjoner til å forstå for eksempel hvofor hovedflyplassen ble lagt til Gardermoen.
Så gjør jeg et kvantesprang (fint fremmedord som jeg antagelig bruker feil, men det høres så oppdatert ut) til mitt lille nivå her i Borkskogen, verdens fredeligste plett. Likevel er det små hestehandlinger her. I neste uke tar vi ferie. Det er Markomeannu-uka. Det betyr tre lousy dager med hendene i bukselomme og snusen i munnvika og tre dager med festival – med tomme lommer og null snus. Så er saken at jeg skal en tur til min tannlege i Harstad og meldte til mamma og Anka at jeg faen ikke dro til tannlege på mine fridager. Tannlege er jobb. Men pappa den luringen bestilte time mens vi har fri – siden vi nå likevel har fri og kan ta en Harstadtur, mente han. Jeg skal til Harstad på en av fridagene, men faen meg ikke til tannlege. Skal ikke grue meg som en hund på min fridag. ”Det tar jo bare en halv time,” sa pappa kjekt. En halv time my ass. Det tar mange dager å grue seg først, og så slite i stolen, noe pappa ikke forstår som nyter å gå til tgannlege slik andre nyter et spa.
Da sier det seg sjøl at har måtte jeg ha allianser og nettverk pluss at noen skyldte meg en tjeneste for å slippe unna tannlegen på Marko-uka. Heldigvis skyldte mamma meg en liten tjeneste som jeg egentlig ikke husket, og derfor ikke hadde tenkt å veksle inn. Men tannlegetima aktiveserte alle databanker i søk etter hvordan å løse dette, og der dukket den tjenesten opp. Følgelig måtte jeg minne mamma på at jeg nå så tida moden til en innløsning av den, og det kunne gjøres ved at hun fikk endret den forhatte tannlegetima.
Så har ennå ikke skjedd, men løftet er i morgen. Så får jeg se om jeg klarer bygge mitt personlige Gardermoen på Nord-Europas største underjordiske vannreservoar.
domantrener
Mange dager har gått siden sist, og mye vann har blitt forurenset under Gardermoen siden sist jeg blogget.l Tannlegetimen er flyttet, og vi begynner en ukes ferie i morgen. Vi tar alltid ferie i Markomeannu.-uka. Instituttet er klargjort til gjester som komemr til festivalen. Åle-og krypemattene som dekker et stort område er rullet bort, og nå kan man se golvet i gangen. Gassen er trillet over på Instituttet, så nå kan vi trygt tenne et stearinlys her uten å være redd for en eksplosjon. Nesten alt her i stua ser normalt ut. Ikke alt, men nesten alt. Utstyret til nevrofeedback-programmet står her. Det er for bjaksete å flytte.
Nå er det bare å slite seg gjennom ferien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar