fredag 2. august 2013

lengter inn i varmen

Her gjelder det å skrive på så man kommer seg inn i stuevarmen.  JEG er bloggelysten, MAMMA nekter å gå inn, så som et konmpromiss sitter vi ute og bløgger. Kompromiss og kompromiss, egentlig er det en diktatorisk sak: My way or no way / ute eller intet. Så da sitter jeg her. Markomeannu-varmen har sluppet taket, så det er litt småkjølig. I går ble stueplantene tatt inn fra sommerferien de har hatt ute. Sjefen over det mener det kunne bli for kaldt for dem nå, men at jeg fryser (vel, hutrer litt, men dog), kvalifiserer ikke til å flytte inn. Pappa stikker i blant hodet ut og roper om vi trenger noe før han skyndsomt trekker seg inn igjen. Akkurat nå bjeller sauene seg fram, og om de kommer så nær at mamma må reise seg og jage dem, skal jeg jage på, jeg også; inn i varmen.

Vi har altså avviklet Markomeannu med brask og bram og lange netter, hatt huset fullt av folk, 13 mennesker totalt sov her + dagbesøk. Det gikk i pølsebål på søndag, kjøpebrød og uspesifiserte gryter om nettene når vi kom snublende heim fra festivalen. Ikke ravende, NB! for ved raving er det gjerne alkohol inne i bildet, ved snubling er det tretthet. Sånn er det bare, og det gjelder til annet er sagt.

Og- du store min, det blir visst to uker ferie i stedet for en. Tannlegetima mandag ble avlyst for tannlegen var syk (hipp hipp hurra for syke tannleger) og jeg fikk ny time onsdag. Tirsdag ble dermed en klemdag som jeg klemte mest mulig av, klamret meg fast i senga og lot det stå til. I går kveld satt vi lenge oppe. Sett derfor gjentagningstegn på dette med å klamre seg fast i senga. I morgen, fredag er en luring, og muligens begynner vi da på jobb om jeg ikke klarer hoste opp noen god grunn til å forlenge ferien.
Muligens drar jeg det kortet med at ferieuka vi skulle ta i Sarajevo i september går gaiken med to mot en stemme og er vedtatt utsatt siden vi blir en uke lenger i USA på grunn av operasjonen jeg skal ta i beina.

Apropos den operasjopnen, da kan jeg ikke belaste beina på tre uker, derfor står det en flunkende ny rullestol her.
På Markomeannu hadde man et barneprogram der Čuoppomáddu / Froskemora var sentral, og det minte meg på at jeg har et mislykket barnebokprosjekt. Jeg ønsket og ønsker å skrive en bok fra Čuoppomáddus vinkel, men jeg får det ikke til. Da er det vel ikke meningen at det skal bli noe av det fra min side.

Det passer å slutte her. Jeg  lengter inn i varmen.

domantrener

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar