05.08.2013. At det går an å være så stupetrett og utslitt av å ha to ukers ferie! Vi startet i dag med et nødskrik. Nødskriket kom fra meg da jeg stod opp i morges og så de hvite yacht-mattene rullet ut på ganggolvet og inn i stua. Krype-og ålebanen var klar etter to uker der man så fargen på golvet.
Men måru så måru, og om to måneder ganske så nøyaktig suser vi langs highways fra New York sørover mot Philadelphia. Og dit hjelper det ikke å komme uten at man har gjort noe til gagns - og det til gagns. Hva kommer det av at noen må gjøre noe til gagns – og det til gagns, mens andre gjør det motsatte, naver til ugagns?
Ooops, oops, slip og the tongue i fylla. Alt man kan skylde på fylla. Dessuten må navere slutte å være så hårsåre og tåle en spøk. Vi samer får i alle fall høre at vi må slutte å være så hårsåre og bli mer hård-råde, så jeg antar det er likhet for loven. Likhet skal man ha. Ikke likverd. Når jeg sier fylla, mener jeg ikke automatisk alkohol-fylla. Man kan bli beruset, full og utilregnelig av mange ting. Bare å ta noen kjappe observasjoner, så ser man fulle folk.
Likhet betyr for mine venner muldvarpen, ørna og haren at de får det beinhardt. Ørna må lære seg å grave huler, haren også, pluss at den må lære seg å fly. Det samme må muldvarpen + at den må lære seg å ferdes i lange hopp. Det vil kreve mye øving på alle tre, og i likhetens navn betyr det intet at ørna blir så opptatt med å øve seg på å grave og trene på lange hopp at den mister noe av fly.egenskapene sine. Det betyr ikke noe sammenlignet med at den blir lik haren og muldvarpen. At alle tre, ørna, muldvarpen og haren, utvikler nevroser mens de holder på å bli lik, har ingen betydning i det store politiske bildet. Man har da psykologer og psykiatere som kan i beste fall gi dem en diagnose på det de ser i øyeblikket. Men den store likheten må også gjelde disse yrkesgruppene, antar jeg. Jeg mener; de må lære seg noe de ikke kan for å bli lik. God knows hvordan de skal klare det.
Likhet for loven er tingen og ingen må i denne settinga rope opp om likeverd.
Fra det ene likhetsprinsippet til det andre, vi deler hus denne uka med en hund og etter lihetsprinsippet spiser vi alle, inklusive hunden, samme mat. Det jeg er redd for er at jeg må begynne å spise hundefôr. Til nå har hudnen spist kjøtt og fisketunger. Den er litt, bare litt, utspekulert. Jeg vet ingen som kan se så uthungret ut på mamma og så få en godbit. Jeg prøvde meg på det samme, spiste ikke torsketunger ute ved bålet og tok det uthungrede blikket da vi kom inn. Et blikk som jeg mente signaliserte brød med moltesyltetøy. Gjett hva min godbit ble: Kjeft fordi jeg ikke hadde spist ved bålet da maten var klar der. Så likhet for loven er bare noe tull, og heretter går jeg for at ørna skal fly i lange svinger og gi faen i å grave hull i jorda eller trene på lange hopp.
Akkurat nå hadde vi en ørliten disputt om hvor hvem skal sove og når. Hunden Sookie, alias Čurahkti, er som vanlig heldig og kan legge seg der den vil. Sannsynligvis i sin faste soveplass, men uansett; den velger det sjøl. Pappa har valgt at vi skal sove i trykktanken i natt, og det betyr at lille Emma Margret som er øverste hundepasser, må legge seg på madrass nær det forspiste vesenet som sikkert må ut i natt for å lette på trykket. Det blir hennes jobb siden pappa er i trykktanken og følgelig ikke kan følge hunden på do. Mamma nekter å gjøre det. Hun bare overfôrer, hunden så får andre ta seg av dritjobben.
Her jeg sitter, trøtt og utmødd, kommer jeg ikke på et eneste eksempel fra samfunnslivet generelt selv om magefølelsen min sier at det er en ikke uvanlig problemstilling at noen må ta dritjobben med å rydde opp etter andres uvettige framferd.
domantrener
06.08.13
Man skal altså ikke undervurdere en hunds evne til å finne smutthull i loven. Emma Margret, som øverste hundepasser, prøver å utøve en viss myndighet og kontroll hva mat angår. Men det er som med en vanskelig skoleklasse. Det fungerer helt til hun snur ryggen til. Men skal hun klare det,. må hun blant annet stå opp klokka 5 om morgenen. Da går nemlig Sookie og pappa en morgentur, og deretter stikker Sookie inn og spiser frokost sammen med morgenfuglen Anka som tar seg kaffe og varme ostesmørbdrød sånn på morragry-kvisten. Senere spurter Sookie over og tar seg en matbit sammen med pappa som spiser en time senere. Neste snack er når Emma Margret, mamma og jeg har stått opp og det er ordinær frokost, hovedmåltid, for vi tror luringen ikke har spist før. Og akkurat nå sitter den samme luringen og betrakter meg akkurat som om den vet hva jeg skriver – noe den antagelig også gjør. Bare les boka Dyrekommunikasjon av Sissel Grana. Derfor avslutter jeg med: Sookie Čunahpki, du er en fantastisk hund.
domantrener
07.08.2013
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar