torsdag 13. februar 2014

Belte og bukseseler, asyl og IOC



Kunne noen være så hyggelig å definere asyl for meg? Slik jeg oppfatter dette ordet med gresk rot er det et fristed, et sted man søker til når man trenger beskyttelse. Det jeg er usikker på er definisjonen av forfølgelse og behov for asyl. Jeg vet ikke hvordan de gamle grekerne så på det, kontrastfylt som de var. I det ene øyeblikket kriget bystatene mot hverandre. I neste runde la de ned våpnene og hadde fredelige olympiske leker. Slik jeg har forstått det hadde de en tidsmåling som ble kalt olympiade, tidspunktet mellom to olympiske leker. Da plukket de opp våpnene og gjøv løs på hverandre igjen.

I så måte er tradisjonen holdt i dagens olympiske leker. Man leker en slags fred akkurat mens de pågår. Etterpå gyver man løs på homofile, kritiske journalister og andre systemkritikere. Men jeg vil anta at IOC ikke bryr seg om det, for i første halvdel av olympiaden teller de sine penger, og i andre halvdel planlegger de neste pengeinnsamling. Man kan si at IOC i sine arrangement helgarderer seg ved å bruke både belte og bukseseler. De vil ikke risikere å bli økonomisk tatt med buksene nede. I deres avtaler inngår at underskudd dekkes av arrangørlandet mens overskudd går til IOC. IOC får også inntektene av TV-rettighetene og globale sponsoravtaler. Arrangørlandet – som ikke har verken belte eller bukseseler - får billettinntektene og lokale sponsoravtaler.

Der begynner jeg å forundre meg over at IOC ikke har trengt asyl. Slik jeg ser det minner det usmakelig om diktatorer som høster uten å så og som så plasserer fangsten langt unna de som kontribuerte til den. I Irak hadde for eksempel familien Saddam Hussein enorme rikdommer i banker i Sveits. Nå ble jo den samme Hussein etter hvert innhentet av sitt vrangstyre og bankkontoene konfiskert.

Og da kommer det jeg ikke forstår. IOC blir ikke forfulgt på grunn av sitt vrangstyre og deres bankkonto, sannsynligvis i Sveits, er etter det jeg vet ikke beslaglagt. Faktisk holder IOC formelt til i Sveits. Dette kan muligens være forklaringa på at steinrike Sveits ikke har søkt om OL siden de hadde det i 1928 i St. Moritz. På den tida hadde vi depresjon og økonomiske nedgangstider i Norge. Muligens derfor var ikke vi inne i bildet. Men nå er vi til gangs på banen og gnir oss i hendene med tanke på OL 2022 og alt det kan tilføre oss – billettinntekter og lokale sponsoravtaler er ikke å kimse av. Og om man så må endre loven for at IOC skal slippe skatt og moms i Norge (noe som etter det jeg har skjønt, er en forutsetning for at de kommer hit i 2022) er det av liten betydning sammenlignet med at noen får spise kirsebær med de store en stakket stund. Det er som å tisse i buksene. Det gir en kort varme.

Så er jeg kommet i den underlige situasjonen at mens andre ser OL generelt, ser jeg IOC og lurer på hvordan jeg skal få innpass i den klubben. Har det vært fremkasta forslag om at IOC burde ha en arktisk urfolksrepresentasjon og en hjerneskadd representant? Det ville vært en inngangsport for meg. Jeg antar at det ikke duger om jeg som mange andre samer påstår at jeg har en kongelig forfar. IOC er jo ute etter kongelige gallionsfigurer de kan plasserre fremst i skuta i tilfelle det blir uvær. De har allerede tretten kongelige om bord, men det synes ikke å være nok, for Heiberg var visstnok i samtale med kongehuset om kronprins Haakon eller eventuelt Märtha Louise. Den danske kronprinsen er allerede, som Heiberg så påpasselig antydet, et medlem.

Men kong Harald sa nei. Han har fortsatt den tradisjonen hans bestefar startet da tyskerne inntok Norge. Også kong Haakon sa nei. Han fikk folket med seg i sitt nei. Da gjenstår det bare å se om nasjonen denne gangen følger kongens nei.

Som man vet måtte kong Haakon rømme nordover og søke asyl først i Tromsø, så i England. Det var nok lettere for kong Haakon å finne asyl enn det eventuelt vil være for kong Harald. I 1940 fantes det en del land som ikke var okkupert av makta. I dag er det ikke mange (egentlig vet jeg ikke) som ikke allerede er okkupert.  Da måtte det være India som talte Roma midt i mot og blant annet ikke deltok i OL i år. India er egentlig ikke det verste alternativet. Der er jo allerede Dalai Lama fra før, og jeg tiltror de to å kunne ha mye å prate om.

Tilbake til dette med asyl. Om det sånn scientistisk tenkt skulle bli nødvendig med asyl for den norske kongefamilien, vil jeg på det sterkeste anbefale dem å vurdere hvilken sesong Nord-Norge er i før de eventuelt følger i kong Haakons spor. Nord-Norge er ikke å anbefale som tilfluktssted så lenge den f… skreimølja herjer landsdelen. Faktisk er det slik at jeg har vurdert midlertidig asyl sjøl for å komme unna det. Jeg har en gudmor i Elverum, og som innlandsby håper jeg Elverum ikke er infisert. Nå har jeg gudforeldre i Kautokeino også, men det er ikke et helt pålitelig asyl selv om det er en innlandskommune. Også innlandskommuner i Nord-Norge er upålitelige hva mølje angår. Dessuten har gudforeldrene mine hytte ved sjøen i Kvænangen, så man er absolutt ikke trygg på at det er et mølje-fritt miljø der. Men når det kommer til å bekrefte min kongelige herkomst, tror jeg de er rette personer.

Jeg kunne heller anbefale at man sendte de kjekke arrangørene nordover hit rett etter OL-arrangementet. De kunne jo foreta den pengetellinga i et nordnorsk kyststrøk der den eneste maten de fikk, var skrei, lever og rogn.

Saken vil stille seg annerledes om jeg blir opptatt i klubben. Da vil det desidert bli andre planer for oppsummeringa (les: pengetellinga). Jeg vil selvfølgelig da som medlem av IOC tvile meg fram til et annet standpunkt. Jeg vil i så måte ikke være den første som har fått et bein og følgelig har tvilt seg fram til motsatt standpunkt. Det passer meg dessuten fortreffelig at IOC er lokalisert til innlandslandet Sveits. Jeg antar der er mat man kan leve av og med.

domantrener


1 kommentar: