Vidas Extremas

Tirsdag var på i Harstad på Beivváš Sámi Teahter sin forestilling 

«Vidas extremas», Dette var i regi av den kulturelle skolesekken og 

slik en forestilling for ungdomsskoler. Det var da også den gjengen 

som fylte storsalen – men utrolig nok atskillig mindre støyende enn 

jeg hadde forventet. Hva har skjedd siden min ungdomsskoletid? Er 

ungdommene mindre støyende? Hvis så, hvorfor? Er det fordi Ipaden 

skaver av litt av aktivitetsnivået eller er det jeg som husker dårlig?  Hvis så, orker jeg ikke tenke på grunnen. 

 

 Forestillinga trakk paralleller mellom Guatemala og Sápmi samtidig som disse parallellene var forskjøvet i tid. I Guatemala forekom noe 

man kan kalle et folkemord på 90-tallet. 200 000 ble drept, 45 000 

forsvant. De fleste var fattige mayaindianere. Aktualiteten til i dag 

for Guatemala er at den sittende presidenten har koblinger til de mest aktive fra denne tida, narkotikahandlere og næringslivets mest konservative fløy. Forestillinga var ikke bare et historisk

tilbakeblikk. Det var også en advarende pekefinger til verden. I 90-

åra brydde verden seg ikke om folkemordet. 

 

Man hadde en parallell til samiske forhold i en annen tid." I Sápmi 

2016 lever menneskene i materiell velstand. … Det er gått over 

hundre år siden våre religiøse ledere ble torturert og drept, våre 

trommer kastet på bålet og våre hellige steder rasert. Det er gått 

førti år siden statsmaktene i Norge, Sverige og Finland sluttet å skille generasjon etter generasjon fra foreldre og familie for å plassere dem på internatskoler for på ulike måter, også ved bruk av psykisk og fysisk vold, innprente dem at deres eget språk og kultur ikke duger, at deres verdier ikke holder mål. Det er gått en generasjon.» (Sigbjørn Skåden: Sitat fra Beaivváš’’ hefte om forestillingen). 

 

 

Sigbjørn var den samiske forfatteren til stykket. ellers var det fire forfattere fra Guatemala. Dette var egentlig årsaken til at vi sendte en mail til Harstad kulturhus og spurte om vi kunne komme til denne forestillinga, siden Beaivváš ikke hadde vakre Skånland på sin turnelista denne gangen.

 

 Unnskyld, unnskyld, jeg klarte ikke la være å bruke facebookspråk. Vakre Skånland, fine NN. gode NN. osv. Fra min side var det litt 

ironisk da jeg ikke helt skjønner hva disse adjektivene viser til. Mens man på den ene siden forbanner bannskap og skjeller det ut som ordfattigdom, omfavner man de litt intetsigende adjektivene som 

fremmes av sosiale media. Hva er fine N. N. egentlig? Minner meg litt om svaret man kan få når man spør hvordan det går. Bra. Hva er bra 

for noe? Og alle disse fine, vakre gode foranstilte adjektivene – hvis ikke dette er ordfattigdom vet ikke jeg.

 

 

Apropos internat for å kultivere samebarn, så var det planer om et i 

Markebygda, men kretsfedrene som møtte for kretsen Trøssemark, 

stoppet dette. Min bestefar står oppført som stor motstander. Kanskje man kunne ta opp tanken om internat for alle de som vil kultivere sine barn? Boarding-schools? Eller privat internasjonal 

skole i Oslo?

 

 Forestillinga var moderne, men ikke slik at lyden plaget min sensitive hørsel. Skulle jeg si noe om den ellers er det at jeg synes ikke budskapet kom klar fram.

 

 domantrener

 

 P.S. Vi er endelig ferdige med den gørr kjedelige lydboka jeg ikke engang husker navn på og gir oss i kast med neste når vi er vel 

innlosjert på hus E på Ørretsfiskeriet i Fredensborg