Rapport fra Ørredfiskeriet

RAPPORT FRA ØRREDFISKERIET

Dag 1 – 07.08.17

I dag har vi hatt en dag da mye gikk skeis. Jeg hadde ikke spist frokost, og derfor ville pappa at jeg skulle ha med mat til senteret fordi vi hadde en pause på bare 1,5 timer før neste sesjon. Anka tok med den gamle grøten til senteret i stedet for å lage ny. Så oppdaget vi at grøten var blitt sur, og pappa ble sur for han mente det skulle være ny grøt. Kommunikasjonsproblemer.  Heldigvis heiv han oss inn i bilen og kjørte i full fart til Ørredfiskeriet hvor jeg rakk å spise brødskiver med syltetøy før vi hastet tilbake. Det vil si, først hadde jeg et lite uhell. Mark Davis, den nye practitioneren, hadde sagt at jeg kanskje var litt ustø siden han bare hadde arbeidet med den ene siden av kroppen min. Det stemte,  før jeg falt jeg i søla utenfor hus E og måtte skynde meg inn for å skifte bukse og skjorte. Men vi rakk fram til neste time likevel takket være pappas eminente kjøreegenskaper. Da var jeg god og mett og sovnet sporenstreks på benken hos Mark Davis.

Pappa hadde foreslått en tur til Hillerød siden vi var tidlig ferdig den dagen, men jeg følte at jeg ikke hadde fått sovet nok og ville tilbake til Ørredfiskeriet. Etter et par timers søvn sto jeg opp til en liflig lukt. Det var Anka som hadde stekt kalvekoteletter og kalvelever. Der reddet hun dagen.

Dag 2

Nå har jeg hatt en ny dag på senteret med den nye mannen – en hyggelig amerikaner fra Arizona. På senteret traff vi også en dame fra Bergen som sa hun kjente bøkene mine fordi hun hadde lest i dem når hun var på senteret. Pappa fortalte at hun får en barnebok til den lille sønnen og dokumentaren, for hun hadde ikke sett den siden hun bor i Malawi i Afrika. Likevel er de ofte på Instituttet til Johannes, fortalte hun. I dag hadde vi en lang pause, og pappa higet etter å komme til Hillerød, for der har de en gjenbruksbutikk som har en masse brukte bøker. Det er slike han liker. Det er som å slippe et barn inn i en godtebutikk.

Ja, da er vi i vanlig gjenge. Pappa hadde glemt å kjøpe bananer. På Brugsen måtte jeg og Anka vente i bilen, for da han rimiin ramiin skulle finne parkeringskortet var det borte. Han sa han hadde lagt det i lomma på bildøra, men nå var det borte. Ganske utrolig hva den mannen klarer å miste. Jeg husker jo den gangen han presterte å miste rullestolen min. Stikk den. Men stolen fant vi heldigvis igjen. Det blir vel verre med parkeringskortet., men pappa sa at vi selvsagt kan få et nytt når vi kommer hjem. Imens må vi klare oss uten den uka vi har igjen her i Danmark.

Dag 3

Jeg har hatt siste time med den hyggelige Mike Davis fra Arizona. Anka sier hun ser store forandringer – rettere knær, og føttene er rettet ut så jeg nesten trør ned med hele foten. Hun sier også at ryggen og hodet er rettere. En fantastisk mann, Jeg håper å få flere timer i november/desember om han kommer tilbake da. Nå gjenstår Robson og O’Neill. Håper de vil gi meg et løft fremover de også.

Så var vi innom Lopperiet. Camilla Holm var overstrømmende som vanlig. Hun hadde også en banan på lur til meg og kaffe til de andre. Så lokket hun meg ut på glattisen – vi inngikk et veddemål. Jeg skulle klare å si ”ja” neste gang - og hun skulle gå ned 8 kg. Den som taper må ut med kr. 100 i hard dansk valuta. Jeg skal virkelig legge meg i selen for jeg liker ikke å tape.

Dag 4

Ja, da er enda en dag rullet hen og enda en kveld plages vi med TV-sport, men jeg unner jo pappa å se på fri-idrett som han selv drev med i sin ungdom.

For øvrig har han funnet igjen et par ting han hadde somlet bort, deriblant parkeringskortet som faktisk lå der han hadde lagt det. Baikestallu rules også i Danmark.

Anka ble en skikkelig ivrig fisker i dag. hun fanget to små fisker som vi….

Dag 5

Denne dagen har vært en hals over hode dag. Vi hadde lang pause mellom sesjonene i dag, faktisk mer enn 5 timer., og pappa ville selvsagt raide til sin yndlingsplass – den økologiske landsbyen langt ute i hutti heita et sted på Nord-Sjælland.. Vi nådde det, og denne gangen var både butikken og kafeen åpne. Anka foreslo at vi skulle spise utendørs. Det var litt surt, så jeg fikk et par pledd. Pappa hadde lovet kaker, men de vi så (i disken) så tørre og kjedelige ut. Heldigvis spurte pappa om de ikke hadde andre sorter. Dama sa de hadde rabarbradessert, og pappa bestilte entusiastisk et par porsjoner. Det ble en hit. Rabarbra med krem var noe for oss alle. Vi ble ganske mette alle sammen.

Jeg gadd ikke gå i butikken. Jeg husket den var full av alternativ te og saft og såper pluss kvartsteiner. Pappa gikk rundt og fant en ting han skal gi meg til fødselsdagen. Det bør være en nyttig ting siden den kostet 600 danske kroner. Let’s see.

Den tause John Robson var i det pratsomme hjørnet (da vi var tilbake) og han og pappa snakket om fotball og mange andre ting som kommuniststyrte land som Albania (ex kommunistisk) og Nord-Korea. Jeg småblundet på benken og lyttet til en givende samtale. Da timen var slutt viste han (Robson) oss et opptak fra utenfor huset hans i fjellene i North Carolina. En brunbjørn snuste rundt og lette etter mat. Jeg fikk slippe til og fortelle om elgene som spankulerer rundt huset hos oss. Takk til pappa som klarte å la være å plapre om dette før jeg slapp til. Men han var vel tilfreds med at han hadde kunnet fortelle om sitt møte med en afrikansk bøffel som han nesten snublet over på en fottur i Tanzania. John Robson fortalte også om hvordan man skulle komme seg unna en angripende tiger. Jo, man skulle ha med seg en kompis man kunne løpe fortere enn…

Ok, nå står Anka over grytene for å servere varmrett til kvelds. Jeg takker og bukker, men er ennå litt mett etter rabarbradesserten – og nå over til dagens sport på TV.

Dag 6

Denne dagen har vært stille og rolig. Vi har hatt to timer med John Robson, og vi har hatt samtale med en engelsk far som har en liten datter som heter Elsa. Hun ble skadet da hun var nyfødt på grunn av meningitt.  Nå har hun så vidt litt syn på det ene øyet, trodde faren.  Og de fikk 5 ord og CD plata. Han ble glad og begynte å se dokumentaren mens de satt og ventet.

Ellers – en tur til kineseren for å fleske i oss fra hans utmerkede buffet. Denne gangen hadde han kona på plass, og hun sjefet noe forskrekkelig, men han lot henne bare sjefe og tok det med stoisk ro .Jeg fikk ta med meg maten siden jeg bare spiste frukt, så nå har jeg en smakebit i kjøleskapet – over til dagens sport som er evig i dag siden det er helg. Jeg tar kveldsmat snart så lenge Anka alt (kl 19) har sagt ”lecha noch” (god natt).

P.s. Pappa er veldig ivrig etter å se mer fri-idrett så so long så lenge.

Dag 7

Jeg har hatt kjempefine dager her i Fredensborg, har hatt tre gode practitioners som har gitt meg mye igjen for pengene. Denne gangen synes jeg ABM var veldig bra, og jeg tror dem som kjenner meg vil se resultater av det. Jeg håper noen av disse folkene er her i november/desember for da tror jeg at vi er kommet tilbake. Imens er vi nå i pakkemodus og gjør oss klar for heimreise, og pappa er som vanlig litt lettet over at han kan kjøre til Kastrup og levere bilen snart. Han gruer alltid litt for den siste turen vår til København, men jeg vet jo at han klarer det bra. Jeg sitter nå her på Ørredfiskeriet og er kjempefornøyd med ABM og eller at vi har vært i Danmark så lenge.