Frosne øyeblikk?

Frosty. Morgen i Fredensborg. Før vi reiste hit fikk vi høre at det var tidlig vår i Danmark og belaget oss på det på ulike vis. Så var det dette med det man hører og det som er realitet. Riktignok er det ikke snø her, men snøfritt er ikke automatisk lik vår. Danmark, i alle fall Nord-Sjælland, har fått en skikkelig kuldebølge, Det kaldeste de har hatt i vinter. Den møtte oss da vi optimistisk steg av SAS-maskinen på Kastrup – og den vedvarer og er meldt å vedvare hele uke. Det vil sil til vi reiser heim.

Det ligger is på Ørrettjernet, og Ronald antydet man kunne gå på skøyter der. Hus E hvor vi bor er flott. Det har delvis form som en lavvo. Det betyr at takhøyden er stor. Taket spisser seg høgt der oppe. Her er en varmepumpe på stua – stua er stor. Denne varmepumpa klarer ikke holde husvarme. På de to soverommene nede er det panelovner. Med dem på fullt og dørene åpne blir det bare noen grader unna en levelig innetemperatur. Det som berger oss er ovnen og at Jørgen, sjefen her, har sagt at vi bare skal hente den veden vi trenger.

I følge facebook og for så vidt også vær-appen på mobilen er det kaldt heime. Der forventer man liksom kulde selv om det har vært en uvanlig kald vinter der også.

Vi går inn i siste del av oppholdet her med kjøleskapet stappfullt av mat som vi kanskje må slepe med oss heim. I alle fall sleper vi som vanlig heim en del, et spesielt glutenfritt brød pappa liker. Det pleier vi ha en koffert med. Denne gangen har vi også 25 tuber traumel med heim. Det bestilte vi før vi dro og hentet på en bensinstasjon her. Grei ordning. Så har vi som vanlig med oss ditt og datt fra fru Holms lopperi. I tillegg står det en koffert med ditt og datt på ABM senteret. Den ble ikke med oss forrige gang. Da dro vi med oss et par kofferter av «rein soul» - hele den ladninga brant inne seks dager etter at vi kom heim, men det kunne vi ikke vite.

Man kan ikke vite hva som er om neste sving i livet, og jeg tror man må leve etter at det er ok rundt neste sving. Er det ikke det så får man ta det som kommer.

Vi går for tida og venter på neste steg i prosessen om eget hus. Politiet er ferdig med sitt arbeid. Ved en brann blir det etterforsket, og så ble det jo også hos oss. Men det er ferdig nå og takstmannen har tatt takst. Resultatet vet vi ikke enda. Vi har gått gjennom huset rom for rom og skrevet ned det vi hadde, tror vi. Det sies man aldri får med seg alt. Dette skal så legges inn i et skjema med nypris og år det ble kjøpt. Det har vi ikke gjort. Men ettersom vi har tre år på å gjøre det, er alt dette er det en sak som har måttet vente. Det blir påskearbeid. Foreløpig trenger vi jo ikke penger til å kjøpe innbo og alt det man ellers trenger i et hus siden vi har det vi trenger i gammelhuset. Jeg er nok litt, men bare litt bekymret for nettopp dette fordi jeg vet om noen som ikke liker å handle. Men jeg antar at må man så må man.

domantrener
Dagene ha gått. Det er ganske så naturlig. At dagene går, mener jeg. Alternativet ville være at øyeblikket ble frosset. Jeg vet ikke om det er en ønsket situasjon. Så skjedde med Pompeii før Kristi fødsel. Da ble øyeblikket deres frosset av vulkanen Vesuv. Nå har ikke vi noen vulkaner som kan fryse øyeblikket for oss. Men vi har noen menneskeskapte ting atskillig farligere enn en vulkan.

Det nærmer seg avreise fra Fredensborg denne gang, og vi har vært og tatt en ha-det-for-denne-gang middag i Gilleleje på restauranten «Far til 4». Det må jeg bare si; hertingene er nøysomme generelt men når vi reiser lever vi som folk flest, i alle fall slik jeg tror folk flest lever. Jeg har ikke så stor erfaring med det. Kanskje lever folk flest av halvprisdisken på coop, hva vet vel jeg.

Vi har to dager igjen på ABM-senteret. Jeg har gledet meg veldig til dette oppholdet, for da vi var på Blatchford ortopedi for å få nye sko til meg, ba vi dem for sikkerhets skyld å ta nytt røntgenbilde av føttene mine selv om det bare var ett år siden sist. Da vi kom for å hente skoene og fotsengene, sa de at føttene mine hadde endret seg til det bedre, og det hadde de ikke før opplevd for en på 40 år. Det skyldes nok ABR og ABM, og derfor gledet jeg meg til å komme hit denne gangen. Jeg gleder meg alltid til det, men ekstra denne gangen.

Vi har for øvrig hatt det rimelig travelt i dag. Etter to sesjoner på ABM senteret dro vi først på det glutenfrie bakeriet her og bunkret diverse vi skal ha med oss heim. Jeg bunkret brownies, og det samme gjorde Ronald. De andre to bunkret brød som etter sigende er uslåelig. Slik ser de også ut. Steinharde uslåelige, mener jeg. Deretter dro vi til fru Holms lopperi og avleverte mariatistel som hun kunne bruke siden hun har hatt en beinhard antibiotika kur, og vi kjøpte skjell som vi skal bruke til – jeg vet ikke hva.