søndag 4. mars 2018

Når man ikke har noe å si, men sier noe likevel


Egentlig har jeg ikke noe å blogge om, men siden dette er siste sjanse før vi reiser heim – og når vi kommer heim blir det travelt i noen dager – må jeg benytte sjansen. Som sagt, jeg har ikke noe å meddele men nå er det slik at mange kan prate i timevis uten å ha meddelt eller sagt noe. Dette tror jeg det er en kunst man må velge om man etterstreber. Akkurat nå gidder jeg ikke det.

Derfor sier jeg bare: vi høres igjen når vi er i Planterhaugen igjen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar