Forandringens vind blåser

Hei og hopp og hurra.

Når galt skulle være, som man sier, må man se etter de andre ting rundt det. I huset heime i Bork-skogen hadde vi et oppslag som hang på grena ute i gangen. «Når forandringens vind blåser bygger noen levegger, andre bygger vindmøller.»

Det høres ut som skryt, men er det ikke slik jeg føler det. Jeg hører til i en familie som bygger vindmøller. Det har egentlig aldri stått så klart for meg som etter at det brant heime, men når jeg nå ser tilbake på livet, ser jeg at vi er en vindmølle-familie.

I går ettermiddag hadde vi fullt hus her i Gammelhuset. Da ble det formalisert at Grovfjord Bygg fører opp huset mitt. Mange var her. Foruten Grovfjord Bygg med prosjektleder og byggeleder møtte Tryg forsikring med avtroppende og påtroppende prosjektleder. Sylvia, filmskaperen, var kommet, og Nasim, Anka, mamma, pappa og jeg. Det ble litt mennesker her i stua, og stemninga var – om jeg skal sammenligne med noe, litt den som var i patterntida – mange mennesker, positiv og godt humør. Det gjør noe med et menneske å befinne seg i en slik setting. Jeg satt etter at kontrakten var underskrevet og jeg hadde hevve i meg eks antall vafler og tenkte på det viktige rådet fra enkelte terapeuter om å så langt som mulig bevege seg i settinger som påvirker deg og hjernen din positivt og unngå så langt som mulig det motsatte.

domantrener

PS! Det er igjen årle morgen her i gammelhuset. Jeg våknet tidlig av meg sjøl, noe som er uvanlig. Antagelig en kombinasjon av at klokken er stilt og lager en annen rytme i kroppen og gårsdagens hendinger. Det er klart og antagelig passe kaldt ute ser jeg gjennom vinduet. Silvia og Anka er gått over til Jonnerovvi og kapellet. Silvia vil fotografere omgivelsene litt. Da passerer de jo også Jonnerovvi. brua i mitt hjerte. Jeg har skrevet om den i Årbok for Skånland. Det er min barndoms- og voksendoms bru. En stund så det ut som om den skulle forfalle helt. Rekkverket var borte. En av svillene manglet, og brufestet hadde begynt å smuldre på den ene sida, men Planterhaug Bygdelag har totalrenovert den, og i dag er den igjen den staselige forbindelsen mellom kommunene Skånland og Evenes og fylkene Troms og Nordland.

Men da skal jeg spise frokost.

domantrener

Dagene har atter gått. I går kom folk sammen for en annen sak, dette med å føre fram vann til huset mitt. Jeg må krysse en eiendom og koble på hos en annen. Muntlig har jeg fått beskjed om at det barde er å grave. Folk er virkelig hjelpsomme. Men i dag skal slike ting tinglyses – og derfor var vi samlet i går kveld. Anne, Helge, Eirik, onkel Per og vi her i huset inklusive Silvia.