Lørdag og juksedag

Lørdag og juksedag.

Vi bestemte oss til å sove i dag så lenge vi orket og så dra tilHarst5ad hvis vi stod opp i tide. Og det har vi gjort; sovet lenge og dratt til Harstad et kort ærend på skobutikken på Kanebogen senter. Jeg har til nå hatt spesialsko som ser veldig spesial ut. De hadde innleggssåler. Det er ikke det som er det spesielle. Innleggssåler har mange, men skoene er klumpete, synes jeg. I dag har jeg kjøpt meg nye sko, ikke-spesielle vintersko. Nå er det bare å flytte innleggssålene over.

Jeg ble inspirert til å skifte ut spesialskoa av den østerrikske versjonen av dokumentaren om domantrening. Østerriksk TV kontaktet meg for å spørre hvilke endringer som hadde skjedd siden siste TV-skudd i Norge, og dette presenterte de i introen og i avslutninga av dolumentaren. I introen sa de blant annet at jeg hadde gitt ut 6 bøker og holdt en del foredrag, og at jeg styrte egen økonomi og naturlig nok valgte mine klær sjøl, med det resultat at også klestilen endret seg. Så viste de et bilde vi etter deres ønske hadde mailet dem. Bildet var tatt i Vilnius i sommer. Pappa, lille Magda og jeg satt i gresset utenfor en borg, jeg med helt andre klær enn det dokumentaren viste, og med langt hår. Da tenkte jeg på vinterskoene som jeg ikke likte, og i dag har vi vært i Harstad og fikset sko. Østerriksk TV omtalte også Skånland og Evenes som a small village in Nothern Norway. TV-stasjonen holder til i Wien, så sett derfra er det kanskje riktig.

Da vi var i USA sist – På Chestnut Hill – stakk vi innom noen småbutikker der, de er litt eksklusive enmannsbetjente greier. Deriblant Chestnut Hills foto og videobutikk. I de fleste av disse slår man av en prat, så også her. Eieren fortalte at han en tid tidligere hadde sendt et kamera til Norge med Fed-ex. Han hadde vært spent på om det kom fram til bestilleren. Han hadde nemlig sett på kartet og sett at det skulle til a small village by a fjord. Av ren høflighet spurte vi om hva stedet hette, men regnet med at vi nok ikke visste om alle små landsbyer ved alle Norges fjorder. Vi sa ikke noe da han svarte at den skulle til Harstad in the far north. Jeg vet ikke om harstadfolk er enig i at de bor i en liten landsby ved en fjord. Jeg smålo i alle fall for meg sjøl der jeg satt i besøksstolen på fotobutikken.

Jeg har forsonet meg med at 12 ganger til Chestnut Hill er flott og at jeg er heldig som har fått oppleve det. Ikke alle er så heldige å både treffe på institusjoner som Domaninstituttet og Family Hope Center og deretter får seg en liten heimstavsnsfølelse i et område som Chestnut Hill. Men nå er det Danmark fra sommeren av.

Etter fattig evne har vi hatt litt julestyr her, det vil si, mamma har satt den tradisjonelle juledrikken, ingefærøl, en tradisjon vi tok med oss fra Hølonda. 12 flasker. Det holder akkurat til jule-og nyttårshelga er over. Jeg er også juleferdig, som det heter på facebook. Julegaver og julebrev er i boks, det vil si, julegavene er i sekken.

Men da høres vi igjen om en stund.