Same procedure

Da er det blitt lørdag kveld og vi har vært på rek - selvsagt med bøker. Mamma sin Márkku sánit er endelig trykket etter å i minst to år ha ligget som korrektur rundt om i huset. Men nå er den kommet, og vi var og leverte ut bøker. Mamma er blitt eldre, forresten, og den eneste måten jeg merker det, på er at hun har en historie til enhver anledning. Hvis pappa og jeg gjør noe, har hun en "liksom” historie til det, og i dag da vi kjørte ut med bøker telte jeg fire ”liksom” historier. Ok, jeg vet jo at samer og historier som beskriver en situasjon hører sammen, og nå lever jeg sammen med en slik en, jeg og pappa.

Akkurat nå sa pappa at han jammen også skulle begynne med det – å fortelel historier - så nå klamrer jeg meg til at det er jul snart, og da kommer Sigbjørn og lille Emma Margret heim og kan avlaste mine ører for de oppdragende og sammenlignende ”liksom” historier. Er man for eksempel så dum at man kommer spaserende i bare strømpebukse en frisøndag morgen, trigger det en historie, sånn er det med alt.

Apropos korrekturer, så ligger det her i huset alltid korrekturer her og der som mamma og pappa leser sånn innimellom. Nå leser de på min bok "Gi meg fem ord" og på Sandmarkboka. Hver gang en bok er trykket, dukker nye korrekturer opp. Det er aldri tomt i deres faste leseplasser.

Jeg står på og presser mine skriverier inn i alt dette. Det krever sin mann, det skal jeg virkelig si, og innimellom må jeg presse på og få skrevet noe. Jeg arbeider beinhardt i den sektoren. Siden jeg igjen har skrivetørke, virrer jeg desperat rundt og leter etter noe å skrive om. Toget er gått for de fem ord og for fanden og hans gjøren og laden. I morges våknet jeg og hadde i hodet en drøm som jeg bare husket var et derfor! Og knyttet til dyr, planter og naturforekomster. Derfor tar jeg gjerne mot tips på hvilke derfor jeg kan leke med. Hvis spørsmålet er for eksempel hvorfor gaupa har kommet tilbake kan jeg lage en derfor-historie - eller en derfor ikke-historie.

Så tips meg. Tips meg. Fordelen med å tipse meg er at jeg blir opptatt av å skrive noe annet enn en blogg som dette.

Ellers signerte jeg for tre dager siden en avtale om oversetting til fransk av fire av mine noveller. Men de er jeg ferdig med. Jeg er ikke så mye opptatt av det som allerede er skrevet som jeg er av det uskrevne. Det uskrevne er et spennende terreng der man må lete seg fram mellom gamle sannheter, myter, gammel kunnskap og så lage sin egen sti i det terrenget.

domantrener