Om forfatteren Magne Domantrener Skåden:
Magne Skåden levde sine første 27 år med diagnosen dypt psykisk utviklingshemmet, stort sett i rullestol og uten å kunne kommunisere med omverdenen. I 2005 begynte han med domantrening og overrasket foreldrene - som ikke engang ante at han kunne lese - med å skrive på tre språk.
- Jeg har hjerneskade, men er intelligent, sa Skåden til lokalavisa, som fulgte fremgangen. Familien dro regelmessig til Domaninstituttet i Philadelphia, der Skåden ble oppfordret til å skrive bok. Treninga han der ble pålagt var fysisk svært krevende, i tillegg skulle han skrive og lese 300 sider hver dag. Med Skådens fotografiske hukommelse gikk lesinga greit, men da kvelden kom var han som regel utslitt. Men den iherdige innsatsen ga raskt fremgang, og i 2006 kom den selvbiografiske "Jeg er fri! Ett år med domantrening", ei dagbok som skildrer vegen fra å være innestengt i eget hode til å møte frihet i form av det skrevne ord. Skåden-familien består av forfattere med kort vei til forlag og utgivelser, og det kom tre bøker til om hjerneskade, domantrening og helsevesen fra Magnes hånd før novellesamlinga "Jeg er ikke en fjellklatrer" i 2009. Her får vi glitrende, tildels dystre iakttakelser formidlet med et sikkert og særegent språk
som setter nettopp perspektivet i sentrum for tekstenes fremdrift. Novellenes stilistiske helhet og originalitet viser en stødig debutant som bryter veg ut av noe langt større enn sitt eget hode. Magne Skåden sier noe om det å være menneske på et basalt, mondant (hverdagslig) plan og bak hans betraktninger skimter vi store sannheter. "Jeg er ikke en fjellklatrer" er en debut som klatrer hamsunske høydemeter og innbyr til store forventninger om en oppfølger.
Kikki Jernsletten
Peter Sarri
Lill Tove Frediksen,
for SGS desember 2010
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar