Da kommer vi til poenget. Poenget? Hvilket poeng kommer man til, har jeg ofte lurt på, for når jeg lytter videre, er det ikke noe poeng man kommer til. I beste fall kommer man til en konklusjon som i alle fall ikke er noe poeng.
Jeg forundrer meg iblant over hvordan man bruker språket unøyaktig og upresist.
Jeg er sjøl ganske petimetretet. En spade er en spade og ikke en greip. Hvordan skulle det gå om man i juridiske dokument var så unøyaktig med ordvalg og tegnsetting? Alle har hørt historien om da kommategnet tok liv! Heng ham ikke, vent til jeg kommer,” var den egentlige telegrambeskjeden, men en slurvet nedskriver slengte ut kommategnet på feil plass. ”Heng ham, ikke vent til jeg kommer. En annen sak er hva man hører bli sagt. Det er ikke språkunøyaktighet, heller det at man oppfatter det som hjernen gjenkjenner. Jeg har en blå Berlingo, og en kjenning oppfattet det en gang som blåbærlyng og satte opp et spørrende fjes da jeg fortalte om min blå berlingo. Vel, ting ble raskt oppklart, og nå heter bilen min bare Blåbærlynget.
domantrener
PS ! Er det noen som har eksempler på andre tilfelle det innholdet endrer seg enten fordi hjernen gjenkjenner det som noe annet, eller på grunn av språklig unøyaktighet?
PS2 ! Akkurat nå lurer jeg på hva som er poenget mitt her. Noen som vet det?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar