Skjelv o vantro...

Hei alle dere vantro og troende der ute!

Husker dere den sms-en jeg sendte rundt om blant annet uventede penger fra oven? Egentlig kom den sms-en fra Sigrid, og jeg videresendte den. Vel, jeg fikk jo svar fra noen av dere, noen vantro, noen ikke. Noen litt ironisk, noen litt spøkende, og noen sendte vantro betraktninger tilbake og viste til at de var realister.

Vel, her er reality! Jeg fikk sms-en fra Sigrid før helga og begynte så smått å videresende den da. Man er da troende lenger enn til nesetippen, ikke sant? Send ut positive tanker, og de haker seg fast i andre positive tanker og kommer tilbake med forsterket effekt. Send ut negative tanker som: ”ingen gir vel meg et øre ( eller noe annet) ekstra,” og den haker seg sammen med andre negative tanker og smeller tilbake i fjeset. Og man kan så triumferende si: ” der ser man! Fikk jeg noe?”

Bare tull. Skjelv o uopplyste vantro, for nå fortsetter jeg;

Altså, jeg fikk sms-en fra Sigrid før helga og sendte ut til de første straks. Og det påvirket straks verden, i mitt tilfelle Fyens Stiftstidende, som trykte bloggen jeg skrev i begynnelsen av august som kronikk. Og jeg får betalt for det! Uventede penger! Jeg antar det skjedde omtrent slik: Mine positive bølger fra sms-en traff redaktøren i denne avisa lørdags kveld da han satt i ro med en sølle snaps, Gammel-dansk antagelig, og en rødpølse til – og plutselig som lyn fra klar himmel husket han min kronikk, som han hadde glemt i nesten tre måneder: ”Hva var det nu med den kroniken fra den fjeldabe i nord?”

Han plinget sin redaksjon som jobbet med enste uke (redaksjoner på Fyn jobber på lørdager) umiddelbart. Den ble så trykket tirsdag og en kopi sendt meg – som jeg fikk i går med spørsmål om konto for honorar.

O, dere vantro som tror alt er slik øynene ser det! Ve over dere!

Og ikke bare det, et annet brev kom med meget positive nyheter. Gadd vite hav de vantro har fått i posten?

Jeg er omgitt av nesetipp-snusfornuft i alle deler av slekta. Både fra pappas side og fra mammas side har jeg fått spøksomme, men dog, sms-er om realisme. Og det bringer meg til å undres hvordan mamma og pappa kunne bli så seende. Sannsynligvis var de begge familienes alternative utskudd og fant hverandre slik. Hvem vet. Hulebjørnens klan har alltid noen.

Her må jeg skyte inn at jeg delvis er en vantro sjøl i denne familien, i alle fall liker jeg å fremstille meg slik, for det er liksom så sivilisert å ikke tro på hva som helst. Det motsatte har til tider vært betraktet som primitivt og uvitende. Og hvem vil nå med åpne øyne bli regnet som en uvitende og primitiv type? I alle fall, ikke med en hjerneskade som allerede er katalogisert negativt av noen med makt til å katalogisere andre (ikke du, Odrun Flatabø. Takk for din evaluering og diagnose). Men altså, er man allerede katalogisert negativt, vil man ikke ha flere merkelapper, som uvitende, primitiv, overtroisk, klebet til seg. Derfor blåser jeg også i barten i blant av det alternative tullet. Men jeg tror at om noen gav meg og andre siviliserte realister sannhetsserum, ville noe helt annet dukke fram.

domantrener

Hjelp meg å ro denne bloggen i land. Jeg tok jo full sats i begynnelsen og la liste høgt, og så er den ikke så høg.

Hvordan skal jeg avslutte med den verdighet en sivilisert realist (les: skap-alternativer) må oppvise?