Ode til Oslo

Oslo blei grunnlagt ca 1048 av Harald Hardråde, sier guideboka.

For noe sprøyt!

Allerede ordet ”grunnlagt” viser det. Det var da visserligen mye der før Harald Hardråde og gjorde de triks som gjør at han historisk er grunnlegger av Oslo.

Lenge, lenge før den tid, mens elvene Alna, Frysja (Akerselva) og Lysakerelva slik vi dag kjenner dem av navn rant ned åsene og ut i fjorden uten å passere noen bebyggelse eller noe annet skapt av menneskehender, kom en helsikes fyr inn fjorden (nåværende Oslofjorden) på en flåte av furu. En helsikes fyr var han, en som kunne litt av hvert og fikk ting til å skje i sine fotspor. Han ankret sin trofaste flåte og lovte å ære den siden den hadde brakt ham hit der de tre elver strømmet ned av åsene og dannet en gryte i terrenget. I dag kjent som Oslogryta. Den helsikes fyren brakte med seg en sølvskatt på flåten. Det hører ikke med i denne oden hvor og hvordan han fikk tak i den. Det er en annen historie, som man sier.

Da den helsikes fyren, tiders tiders i 10. potens før Harald Hardråde, ankret opp med sin trofaste furuflåte og sin sølvskatt møtte han en fauna og en flora i den fruktbare og vannrike gryta. Den helsikes fyren så muligheten og satte i gang. Den helsikes fyren var en humanist ennå før ordet humanist var kjent, og fordi han, når han satte i gang med å forandre det landskapet han kom til, så at han ville fordrive de som var i selve gryta, lovte han dem et annet sted, et reservat. Eksempler på dette finner man i en del av stedsnavna i Oslo i dag. Når man reiser fra Gardermoen til Oslo sentrum, reiser man bokstavelig talt gjennom en del av historien til den helsikes fyren.

Furuset, for eksempel. Han lovte sin trofaste furuflåte udødelighet, fikk den fraktet et stykke opp fra fjorden og ga den et landområde. Området fikk navnet etter flåten; Furuset. Generell historie sier dette var navn på et sogn og at der var en gammel trekirke (av furu?). Det første kan være sant, sogn eller område, whats the difference? Det med trekirke er tull. Der var en treflåte av furu!

Den helsikes fyren gjorde som nevnt avtaler med fugler og dyr siden han frarøvet dem land.

Trostefuglene fikk et reservat i dag kjent som Trosterud. Guidebøker sier der er et rikt fugle-og dyreliv. Særlig det siste. Gi trostefuglene en sjanse, og man får et rikt fugleliv. Det er ca 340 trostearter, og mange av dem trakk til trostereservatet den tid den helsikes fyren opprettet det.

Et annet eksempel er teistereservatet, i dag kjent som Teisen. Den helsikes fyren hadde stor tiltro til teistenes evne til å vokte og bevokte det som ligger i jorda siden de anlegger sine reir godt skjult under steiner og i bergsprekker. Der ruger de. Så der grov den helsikes fyren ned den sølvskatten han brakte med seg på flåten. Den ble funnet i 1844, og man anslo den da til å være fra før 960. Selvsagt var den det. Fra lenge før 960.

Også alle dyrearter fikk sine reservat. Et eksempel er ulveslekten (hundeslekten). De fikk det området som i dag bærer deres navn, Ulven. Enkelte språkforskere har antydet at det like gjerne som å komme av ulfr, ulv, kan komme av alfr, alv. Alv! Intet i historien sier at den helsikes fyren gjorde noen avtaler med alvene for noe område. Kanskje derfor klarte alvene bæse seg til å få gi navn til et dalføre litt lenger nord.

Den helsikes fyren hadde mange oppholdssteder mens han fikset ting og tang i det som i dag er kjent som Oslogryta, rettere sagt, han fikk ting og tang til å skje. Etter hvert som ting og tang normaliserte seg, tok han et område som fast bopel for seg. Av respekt for de avtaler han hadde gjort med fauna og flora – og flåten – bosatte han seg ikke i deres områder. Han slo seg ned i det området som ennå i dag bærer hans navn. Han kalte det opp etter seg sjøl, Helsikesfyren. I dag er det blitt Helsfyr. Dere husker Rygh og norske gårdsnavn. Han framsatte en hypotese om at Helsfyr kunne komme av lavtysk helchvär som betyr helvetesild. Helvetesild! Den hypotesen kjøper jeg ikke, og om noen kastet den etter meg, tok jeg den ikke. Helvetesild! Ha ha! Jeg ler godt. Og når jeg passerer Helsfyr på tur inn til Oslo sentrum, kan jeg høre den helsikes fyren flire rått av hypotesen.

Han forble og forblir på Helsfyr. Han fikset seg det stedet forever der kan kunne overvåke både reservatene og de områder der ting og tang skjedde.

Guideboka forteller videre om navnet Oslo at P.C. Friis – dere husker han med de etnografiske kartene, i sin Norges beskrivelse av 1613 mener navnet Oslo kommer av Loens os og at elva Alna er Loen. Han er visstnok den første og eneste som kaller Alna Loen. Det er derfor trolig at han prøvde å få terrenget til å passe til kartet. Andre språkfolk har senere ment at om nå navnet Oslo kom av Loens os, burde navnet da blitt Loaros. Jamfør Nidelva og Nidaros, navn som ble dannet i samme epoke. I middelalderen ble navnet skrevet Anslo, Aslo og Oslo. I 1624 brant denne byen og gjenoppstod som Christiania helt fram til 1925, for etter at vi mistet Sverige i 1905 begynte en folkebevegelse på å ta tilbake det gamle navnet, og det ble vedtatt tross protester fra handelsstanden. Guideboka sier ikke noe om hvorfor de protesterte. Jeg har min egen teori om det, men det hører ikke inn i denne oden.

Likevel vil jeg ta et steg til sides og undre meg over dette med at vi mistet Sverige i 1905. Endelig har det gått opp for svenskene, og nå – over 100 år senere – strømmer de hit som til et Mekka.

I 2009 gikk flertallet i Oslos kultur-og utdanningskomite inn for et forslag om å kalle Oslo sentrum for Christiania. Visstnok Venstres og Høyres representanter i den komiteen. Men dette ble det ikke noe av, for Høyres ko(a)lisjonsparter Frp, samt AP og Rødt så alle rødt da forslaget ble kjent. Så fremdeles tar jeg flybussen til Oslo sentrum når jeg skal på ABR og Smartbrain.

Den helsikes fyren kom ikke fra ingensteder da han ankret opp med flåten og sølvskatten. Han hadde en forhistorie, og den forhistoria gjorde ham ansen og varsom. Man skulle ikke kunne komme usett sjøverts – og han tok sine forholdsregler. Han konstruerte forsvarsverker og varslingsverker langs fjorden som bestod til Leonardo da Vinci begynte med sine finurlige konstruksjoner.

Da den helsikes fyren sol seg ned på Helsfyren, ga han også navn til området mellom Helsfyren og fjorden. Han kalte området opp etter det området han hadde måttet forlate, AñslõoЪi.. Senere ble dette en trend, utvandrere til Amerika brakte stedsnavn med seg i lasten, og immigranter til Målselv og Bardu gjorde likeså. Som om der ikke fantes noe navn fra før. Men da den helsikes fyren landet, var der ingen navn.

Med tiden ble AñslõoЪi til AñslõoЪ, så til Anslop, Anslo og til sist Oslo.

Sist flybussen passerte Helsfyren følte jeg en svak skjelven i underlaget. Den helsikes fyren rører på seg. Det skjer uønskede ting i hans Anslogia og han har sin handlingsplan klar. Men det hører ikke inn under denne oden.