Da gir vi lyd fra oss her i domantrenerstua i skogen etter et langt opphold. Årsaken er todelt. På den ene siden plages jeg av skrivetørke. Det andre er at vi har litt redusert armkapsitet. Forrige fredag falt mamma ned og smadret handrota en del, så hun går med den ene armen i skrustrekk. Og dette har fått meg til å tenke på noe Anne Lene Johnsen har sier i sin bok Slik blir du mer intelligent. Der foreslår hun at man kan på mange ulike måter stimulere hjernen. Man kan gjøre ting på en annen måte enn vanlig og slik lage nye spor oppe der. For eksempel kan man av og til gå baklengs til ulike rom i huset. Kort sagt: gjøre det man likevel skal gjøre på en annen måte.
Som sagt kom jeg til å tenke på dette etter at jeg begynte å observere hvordan mamma etter hvert utviklet nye måter å gjøre ting på der den ene armen ikke fungerte. Og jeg har lagt merke til at man på mange ulike måter kan erstatte en arm i praktisk arbeid. Jeg har sett brev bli åpnet ved at man holder snippen mellom tennene og river, flasker og glass blir åpnet ved at man klemmer dem mellom knærne og skrur. ABR er det også funnet en løsning på. Den skal jeg ikke gå nærmere inn på, men den er kreativ.
Jeg blir egentlig litt oppjaget av all denne kreativiteten som ifølge Anne Lene er en stimulering av hjernen. Er det ikke jeg som skal jobbe med den slags? Og jeg frykter konsekvensene av all denne stimuleringa.
Stort sett har programmet gått som normalt med unntak av de tre netter i uke i hyperbaric chamber siden man trenger to fungerende armer for å lukke trykktanken. Åpne den om morgenen når trykket er nede kan man gjøre med en hand. Men i natt sov pappa og jeg i tanken. Flere har kontaktet oss og sagt at de kan komme om kvelden og hjelpe til med å lukke tanken. I går kveld var Malgorzata her. Neste gang kommer Heidi. Pussig at det igjen ble bruk for frivillige i treninga.
Det som vi har måttet endre er avtalen med Family Hope Center i Danmark i januar. Mamma skal gå med armen i strekk-klo ut januar, og vi anser det ikke mulig å da reise for evaluering og nytt program – og alt det som følger med det – det vil si følger med meg. Family Hope er smidig, så vi møter i juli.
Det nærmer seg jul og en viktig del av mine juleforberedelser er at Sigbjørn og Emma Margret kommer heim og at Sigrid kommer innom ofte. Da blir det jul i huset uansett om man ikke rekker noe annet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar