lørdag 17. desember 2011

Det uåpnede brevs overraskelse

Her i huset er det slik at enkelte brev blir åpnet når vi har overskudd til det. Et eksempel er brev fra Habiliteringsteamet eller fra Helse nord. Til dags dato tror jeg ikke vi har fått noe oppmuntrende fra de kanter. Selvfølgelig burde man åpne slike brev straks og bli ferdig med dem. Men det er nå blitt slik her i huset at de breva blir stående en dag eller to og stinke før vi åpner dem, og da er det same prosedure. Disse breva innholder en del så tendensiøse påstander at de ikke kan stå ubesvart. Ikke fordi motstanderen bryr seg om det vi skriver. Jeg tror i alle fall ikke de gjør det. Men slike brev er offentlige, dvs hvis de ikke stempler dem «unntatt offentlighet» for å unngå at offentligheten skal få innsyn i hvordan de holder på. Men man åpner etter hvert en del snuskete arkiver, for eksempel en del av KGBs arkiver og arkiver med ukjente deler av vår krigshistorie. Så sannsynligvis, blir også det Helse nords og hab-teamets arkiver for hvordan man tillater seg å skrive til hjerneskadde samt beskrive hjerneskadde åpnet. Og da skal det også i disse arkivene ligge gjensvar fra hjerneskadde og deres pårørende. For Habiliteringsteamet og Helse nord er deres måte å forholde seg til og beskrive hjerneskadde deres trend i tiden. Men de er litt akterutseilt i forhold til utvikling, slik jeg ser det. Flere andre helseinstitusjoner i Norge og enkeltpersoner og hjerneskaddes organisasjoner er far ahead. Men det ser ikke kamerat Gullsnormannen og hans hunder.
Julen og romjula inneholder vanligvis mange aktiviteter. Her i huset er søknad til Helse nord om støtte til intensiv hjernetrening en av aktivitetene. Det skjedde i romjula 2010. Så ble det stille. As usual. I mai purret vi på svar på søknad. Helse nord synes å være unntatt fra offentlighetsloven om å besvare brev. Ca. en måned etter dette fikk vi svar fra Helse nord med avslag. Pussig nok var brevet datert 10. mars og poststemplet i juni. Heldigvis har vi også for vane å hekte konvolutten fast i brevet. Brevet inneholdT ikke ankefrist eller opplysning om ankeinstans. Neste steg var å skrive til kamerat Helse nord, etterlyse ankefrist og ankeinstans samt påpeke faktafeil.
Så gikk det en tid, og plutselig fikk vi brev fra Helse nord, kopi av vÅrt brev som de hadde sendt til departementet som en anke. På’n igjen. Brev til Helse nord med kopi til departementet og brev til departementet med kopi til Helse nord om at dette ikke var anke. En anke ville vi skrive og heade som anke og sende den til ankeinstans, ikke til Helse nord.
Nå gikk det bare en liten uke. Så fikk vi brev fra departementet som orientert oss om at de ikke tok brevet fra Helse nord som anke og vi fikk brev fra Helse nord der de trakk seg og surt meddelte oss ankefrist og ankeinstans, men la til en lur vri til slutt: «Anken skulle sendes via dem og vi måtte be om at den skulle videresendes til departementet.» Det som var flott var at denne gang var det samsvar mellom brevets dato og poststemplet dato.
Jaha. Pappa satte seg ned og skrev anken som ble sendt til Helse nord. Men i headingen ba vi med store bokstaver at den skulle bli sendt til departementet. Naturligvis sendte vi kopi til departementet også så de var orientert. Det hører med til historien at vi i alle våre offentlige brev sender kopi til Skånland kommune slik at kommunen vet hva som skjer. Tidligere ordfører Svein Berg hadde en egen mappe på domantrening som han ved høve viste til ansvarlige politikere og byråkrater.
Onsdag fikk vi så et brev, et tykt brev, fra det kongelige Helse- og omsorgsdepartementet. Det var litt nifst at det var tykt, så vi satte det i hylla for å åpne litt senere. Neste morgen åpnet vi det for å ha det unnagjort til helga. Vi antok det ikke var gode nyheter. Det var et meget sterkt brev. Oppsummert: det kongelige Helse- og omsorgsdepartementet gjorde om på Helse nords vedtak. Hvis jeg skulle summere opp et departementalt språk til borkskog-nordnorsk ville det bli slik: «nå må det faen meg bli slutt med det tullet og la dem i borkskogen få arbeidsfred».

Vi ble helt satt ut, slo av lyset, satte på en gammel kassett med julesanger og salmer, og satt i en halv time og sÅ dagen gry i øst.

domantrener

5 kommentarer:

  1. *klump i halsen*

    MH

    SvarSlett
  2. Siw Skogstad Johnsen17. desember 2011 kl. 23:36

    Fantastisk bra skrevet, Magne :-) og like fantastisk, at departementet omgjør vedtaket.

    SvarSlett
  3. Tusen takk. Artig med respons.
    domantrener

    SvarSlett
  4. hahaha! Ja du, der fekk dem på pessræva si som en lillesøster har lov tel å sei :)

    SvarSlett
  5. Ja. Og neste år samme prosedyre. Æ trur dem ikkje lener enn æ ser dem.

    SvarSlett