Láŋtdievvá og Boarrejeaggi
Piloten var ute på oppdrag, offisielt oppdrag, men i tillegg hadde han sitt eget oppdrag. Likeså hadde han en offisiell last, og sin egen, private last, ombord i skipet som nå kretset i bane rundt kloden Tellus. Dette var enden på hans reise og utforsking av verdensrommet. I lysår hadde han kretset rundt og med sitt høyteknoligiske utstyr scannet stjerner, meteorer, svarte hull og kloder før han fant den kloden han lette etter. Vel, han hadde trodd at den måtte finnes. Nå visste han, og han lot skipet sitt seile i bane rundt kloden mens han utforsket den nærmere. Han så den var bekledd og bebodd, og han likte både bekledninga og beboinga. De tobeinte biologiske vesnene lignet ham, selvom hårfarge og hudfarge og andre småting avvek her og der.
Piloten holdt også et våkent øye med hvor å legge til med skipet sitt. Han trengte både landingssted og gjemmested for det. Dette var hans endestasjon, og fartøyet skulle ikke brukes på seklers sekler.
En dag så han det optimale sted og la til der. Så losset han fartøyet for sin private last og gjemte det i en myr et stykke unna. Myra gav han navn etter fartøyet sitt slik at hans etterkomemre senere skulle kunne identifisere stedet. Boarrejeaggi ble navnet. Boarri er en meget spesiell båt. Stedet der han la til og losset sin private last gav han navn etter nettopp det å legge til og laste, láddit. Navnet ble Ládd-dievvá.
Tider kom og tider svant. Pilotens etterkommere brukte navnene selvom de etter hvert glemte historien bak navnene. Boarri endret betydning fra spesiell båt til gammel båt og videre til skrotbåt, som man mente var synonymt med gammel båt. Ládd-dievvá endret gjennom tidene navn til Láŋtdievvá, og man glemte navnets grunn.
Boarrejeaggi ligger ennå i dag urørt. Pilotens etterkommere har ennå ikke drenert ut myra og hentet opp skipet og den offisielle lasten. Det betyr at den som skal gjøre det ennå ikke er født eller er født og har ikke skjønt sin misjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar