Hesten tre-beinte seg gjennom et langt liv uten å med en eneste mine

Hesten hadde bare tre bein den til daglig brukte. Den klarte seg fint med tre bein til sitt daglige behov. Det fjerde beinet sparte den til påkommende tilfelle. Inntil nå hadde den ikke hatt behov for det, men sparte likevel det fjerde beinet. Hesten visste ikke når dette påkommende tilfellet ville bli, men han ante at det tilfellet ville komme på.


Hesten hinket seg fram gjennom livet på sine tre bein, og han klarte seg bra. Intet hindret ham i å gjøre det som var hans jobb. Det fjerde beinet forble ubrukt. De andre hestene hadde sluttet å påpeike i en mobberende tone det underlige i denne bestemmelsen. Man kunne bestemme seg til å løpe, hoppe, trave, rulle, hva som helst. Til og med å kaste av rytteren. Men å ikke bruke det fjerde beinet? Det var uhestlig, mente de. Men tid er en aksepterende instans, og de andre hestene aksepterte dette selvom de nok undret seg over når dette fjerde beinet skulle tas i bruk – om det da blei noen gang. En og annen gang himret de over at det nok ble pølse av det beinet i ubrukt tilstand.

Hesten sjøl var stoisk i sitt ytre, men etter som tida gikk, begynte også han å undres over når det ville bli behov for det fjerde beinet.
Hesten tre-beinte seg gjennom et langt liv uten å med en eneste mine vise at han ventet at det fjerde beinet skulle komme i bruk. Det underlige var at selvom beinet ikke ble brukt gjennom et langt liv, svant ikke musklene slik man skulle forvente. Tvert om. De svulmet av kraft. Dette gjorde at hesten etter hvert ble betraktet som noe paranormalt. Ubrukte muskler SKAL svinne. Det er en naturlov. Og når det ikke svant, galdt ikke naturlovene for denne hesten. Og da var den ikke underlagt samme lover og natur som andre. Man begynte i hemmelighet å betrakte og observere hesten for å se om andre ikke-naturlover galdt ham, men man så intet annet. Det var bare det forbaskede beinet som struttet selvbevisst der.
Oppe i det høge lag av verdensforståelse satt overhesten og trakk i sine tråder når han anså behov for det. En dag oppstod behovet for å trekke i de trådene som anrørte hesten med tre bein og det fjerde på vent for påkommende tilfelle.