Ikke alle steder er for meg – eller deg

Vi har de siste månedene hatt krigshistorie som emne på de lydbøkene vi har hørt på. Delvis fjern krigshistorie om man da kan kalle krig noe fjernt. Krig burde angå alle uansett hvor og når. Delvis betyr at for eksempel Asbjørn Jaklins bok om Nordfronten angikk området her direkte.

Egentlig var vi ferdig med emnet som skulle avsluttes med et radioprogram fra 1995. «Hele livet var jeg en flyktning». Hovedpersonen i programmet var fra Evenesmark. Et sterkt program og en vinkel av en historie jeg tidligere har hørt og lest om Tjekkarn som var tysk flyktning i Markebygda i 1945. I programmet var hans fraskilte kone hovedpersonen. Hun har jammen ikke hatt noe lett liv sammen med denne Tsjekkarn før han til hennes lettelse forlot henne for en annen.

I god lærerstil dro vi så på ekskursjon til Evenesmark for å se området der hun vokste opp. Selvsagt har jeg da kjørt gjennom Evenesmark et rimelig stort antall ganger, men da med formål å komme seg fra A til B. Denne gangen var formålet et annet. Nå kom vi ikke lenger enn det hovedveien lot oss. Vi tror vi så hvor man kunne kjøre ned til den gården ved vannet. Hvordan veien ned dit var vet jeg heldigvis ikke, for ingen satset på en ekskursjon ned dit i dag. Det må bli et sommertiltak.

Nå er jeg ikke egentlig fan av ekskursjoner i øst og vest. Ikke fordi jeg ikke liker å ferdes, men fordi ikke alle steder er for meg å ferdes, føler jeg. Jeg har vært på et par fraflyttede steder. Et i Nord-Norge og et litt lenger sør der stedets ånd sa «pell deg vekk». Men det var før jeg faciliterte og min eneste måte å melde på at jeg ikke ville være der, var å prøve og komme meg vekk mens jeg ropte til de andre at jeg i alle fall gikk. Forgjeves selvsagt.

Andre tidligere bebodde steder ønsker en velkommen. Man kjenner det straks man kommer dit.  Skulle være interessant å foreta en husundersøkelse i hodene til arkeologene som graver og roter der andre har levd sine liv. Jeg må nesten tro at noen av dem iblant får noen signaler fra fortida. Se nå bare på pyramidene i Egypt og eventuelt andre gravkammer. Det er neppe bare myter at man ikke skal grave og herje der. I gammel samisk tenking skal man spørre om det er ok at man slår seg ned et sted, bygger hus for eksempel. Noen jeg kjenner spør faktisk om det er ok å gjøre bål når de ferdes ute i fjell eller anna natur.

Ikke skal man kimse av dette for man vet lite om de energier levninger og hendinger har satt igjen etter seg.

domantrener

PS. Dette ble en kort blogg, men forfatteren ble hindret av at noen skulle se en krim sånn på tampen av dagen.

Ikke klager jeg over det. Ting kunne alltid vært verre enn en krim. Man kunne glodd på OL. Jeg kunne spydd ut galle om IOC som ikke står på min favorittliste . og jeg kunne i tillegg komme i skade for å skrive noe om Putins stell og styre – og knebling av det frie ord, og jeg kunne plutselig få på døra et kortklippet besøk.

Nei, krim er flott.

Det kunne for eksempel være at men skulle glo på det diktatoriske pampeveldet IOC som har tilranet seg rettighetene til de olympiske leker. En diktaturorganisasjon – i alle fall forekommer de meg diktatoriske. Av frykt for at noen kortklippende torpedoer sendt ut av en kortklippet diktator der i IOC diktatorene nå er plutselig skulle banke på døra her sier jeg ikke noe. Det finnes mange døde penner der.