Da er vi tilbake i skogen igjen, og
nettopp nå rusla en gråspraglet katt forbi. Det er som det skal være. Det beste
med å være kommet heim, er den følelsen av velvære jeg sitter med akkurat nå.
Først, men ikke viktigst: Jeg er
skrubbet fra topp til tå og i krinkler og kroker, herunder ørekroker, og
einerlåg i håret. På p-hotel der vi bodde de siste dagene, er dusjkabonettet så
lite at jeg måtte ta en nesten hypotetisk dusj. Det var ikke plass til noen å
hjelpe til, så dusjinga ble deretter. I tillegg er jo vi slik at vi tror at det
eneste reine vannet er det som kommer fra fjellene her gjennom Skånland/Evenes
vannverk. Alt annet tror vi er kloret i større eller mindre grad. Følgelig er
ikke p-hotel stedet for de lange renselser. Men nå er jeg så renset at, og det
lukter einerlåg. Etter at jeg begynte med einer har den halsstarrige seborre-en
ikke vist seg.
Men det beste er den gode følelsen
etter evalueringa på Smartbrain og ABR. Nevrofysiologen på Smartbrain sa at
deler av hjernen har begynt egen aktivitet, å knytte kontakt mellom ulike
områder. Supert. Og Leonid Blyum på ABR påviste at kroppens strukturer endrer
seg. Han var faktisk meget fornøyd etter evalueringa. Og ja – vi har sett noe
av det han påpekte sjøl. En meget god følelse å sitte her i oppstart av dagen
etter en slik runde i Oslo.
Før vi
reiste til Oslo fant jeg en mail fra en redaktør for en svensk antologi omkring
samiske forhold der man også skulle ha noen tekster, og jeg ble spurt om de
kunne bruke noen av novellene fra Jeg er
ikke en fjellklatrer. Så klart. Da
vi kom heim fant jeg mail med oversetting av forordet for den franske utgaven
av boka. Jeg skal spørre om jeg kan legge den i bloggen min eller på facebook.
Det er heldigvis legitimt å legge selvskryt der. Også jeg gjør det. Man skryter
av det man gjør i løpet av dagen, hvor perfekt man er, av perfekte ferier,
perfekte barn og alt mulig annet. Noen ganger skryter man av sine perfekte og
dagsaktuelle holdninger ved å legge ut linker.
I blant når jeg gjør det, skjemmes jeg litt og tenker på talemåter om
selvros, at den stinker, at den som ikke har andre så skryte av seg, må gjøre
det selv. Men jeg gjør det uhemmet. I blant tenker jeg at Facebook har endret
rammene for oppførsel, eller rettere sagt: gitt en tilleggsramme. Den ene rammen
er den reelle, den vi lever i som de mennesker vi er på godt og ondt. Den andre
rammen om livet er den vi viser fram på Facebook. Der er det gjerne tjohei og
vuoi vuoi, kos dere, klem… Har faktisk observert at ting i den ordinære reelle
rammen kan få motsatt fortegn i Facebook-rammen.
Litt som
Lars levi Læstadius som ga motsatt fortegn til det kirka og staten hadde satt
sitt fortegn ved. For eksempel mente kirka og staten den gangen at Vårherre
ikke forstod samisk. Det var djevelens språk. Følgelig gikk alt på svensk – noe
ikke alle som hadde møtt i kirka, om enn motvillig – forstod. Så kom Læstadius
og begynte å preike på samisk. Han satte motsatt fortegn ved språket. Nå har
visstnok kirka offisielt avkreftet den gamle tesen og mener nå at Vårherre
forstår også samisk. Nå vet jeg ikke om
de har avkreftet at samisk er djevelens språk. Hvis så, er da djevelen stakkar
språkløs? Eller har han fått en annen minorits språk til sitt bruk? Eller er
det slik at både Vårherre og han nå kan samisk? Det siste håper jeg er
tilfelle. Da har man noe felles og kan kommunisere, og det kan dannes en bro av
forståelse. Det er i dag et evig mas med
det samiske språket; hva som er rett samisk og hvem som kan det, så hvis det nå
er slik at samisk ikke lenger er djevelens språk, er han spart for mye pes. Det
var nok enklere før da djevelen, lappologer og selvfølgelig samer i
hverdagskommunikasjon rådde på den banen – og ingen ropte opp om styrking av
den og den språkgruppen, særlig er lulesamer og sørsamer masete og mener seg
forfordelt av oss nordsamer.
Nå er det
jo store ulikheter mellom de samiske språkgruppene fra kildinsamisk på
Kolahalvøya til sørsamisk på Hedemarken. Jeg vil anta at en kildinsame og en
sørsame ikke forstår hverandre siden allerede nordsamer og sørsamer ikke gjør
det sånn uten videre. Hvordan forholder montro djevelen seg til det? Hvilket av
de samiske språkene ver eller er hans språk?
Alle? I så tilfelle har man hatt en språkkapasitet i Sápmi man ikke har
forstått å benytte seg av. Hvis han ikke kan alle de sju språkene ville jeg
gjerne vært flue på veggen når han kom til sørsamene og krevde å bli forstått
på nordsamisk. Det er å banne i kirka. Og vise versa. Og å komme hit til Skånland med et samisk der
det finnes ord som ikke fantes her i 1939, det er å banne flere ganger i kirka
– dette i henhold til det jeg har sett av engasjemnet av selvoppnevnt
språkpoliti. Kanskje det enkleste for djevelen ville være om han ble kvitt
dette peset rundt samisk språk.
En annen
sak Læstadius satte motsatt fortegn ved var alkohol. Siden presten var
lensmannens og kjøpmannens venn, så han mellom fingrene på at kjøpmenn solgte
alkohol på kirkebakken i bytte mot naturalia som reinskinn og reinkjøtt, mens
familiene svalt og led under det som gjerne følger med stort alkoholforbruk.
Læstadius gikk for totalavholdenhet. Man trengte sine skinn, sitt kjøtt, sin
familie og sin verdighet – og ikke alkohol. Man kan lett tenke seg at presten
Læstadius neppe ble med i troikaen av prest, lensmann og kjøpmann i Sameland.
Det er
ikke alltid så enkelt, dette med hvem man er i virkeligheten, hvem man vil være
og hvilken intensjon man har ved nettopp å være. Dette er en universell
utfordring. Allerede i Bibelen møter man den i Pottemakeren som en allegori for
den Allmektige. Pottemakeren former på leiren for å lage krukker. Noen krukker
blir ikke slik de var tenkt å bli. Men Pottemakeren gir ikke opp leirklumpen. Han vet den kan formes og bearbeides til
en ny begynnelse, et nytt fortegn er
mulig. Pottemakeren vet at alle
muligheter fremdeles bor i leiren. Tolmodig – i samspill med materialet –
formes den samme leiren til å bli alt den kan bli.
Det er
nok stor forskjell på å bli formet i samarbeid med Pottemakeren fram til det
beste produktet man kan få ut av den leirklumpen man er en allegori på – i
motsetning til å komme i Knappestøperens støpeskje slik Peer Gynt nesten
gjorde. Akkurat der er det mye jeg ikke forstår og håper noen kan lære meg litt
om. Man synes å bli kortpustet av noen bibelvers man ser på facebook, men reagerer
ikke når Knappestøperen puster en i nakken. Man vantrives med alle hentydninger
til Bibelens Pottemaker, men tenker ikke på Ibsens Knappestøper. I valget
mellom de to ville jeg gå for Pottemakeren.
En aldri
så liten avsporing fra facebook som gir oss mulighetene til å sette et annet
fortegn – om enn i cyberspace. Og der
kommer jeg til å legge inn forordet til den franske utgaven av Jeg er ikke en fjellklatrer. Dette forordet
er nå oversatt til nynorsk. Det setter motsatt fortegn hva angår omtale av meg
i enkelte diagnostiserende papirer. Be you warned på alle felter.
domantrener
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar