Av diverse naturgitte
årsaker snur vi opp-ned på et rom alle har brukt opp gjennom åra til å sette
fra seg ting. Mye kommer fram der. Pappa har funnet de franske lærebøkene han
har savnet – han vil nemlig friske opp fransken sin. Voila. Jeg har ikke funnet
en skit der jeg vil ta vare på. Mamma har vraket en masse gamle lærebøker, men
noen har jeg tatt til å se på, bla i etc. Et av dem er Europas historie fra Homer til Napoleon. Begge er kjente navn på
hver sin måte, men jammen har det skjedd mye mellom tiden da de to levde. To
ting slår meg sånn i forbifarten. Det ene er krig og elendighet. det andre er
det motsatte: vitenskap, litteratur, demokrati.
Hva ellers legger man
spesielt merke til i en slik gjennomgang av Europas historie fra Homer til
Napoleon? En artig sak er en beskrivelse gjort på 1100-tallet av en lege
opplært i arabisk medisin. Han ble en periode lånt ut til frankerne. Hans
beskrivelse av to sykebesøk er interessante. Man førte til ham en ridder med en
byll i foten, visstnok en ugod byll, og en høgststående kvinne som var
sinnssyk, hva det enn var på den tiden. Den arabiskopplærte legen la grøtomslag
på byllen til den åpnet seg og ugreie ting rant ut. Ridderen ble ganske bra.
legen satte henne på en diett ( ! ) for å berolige henne. Også dette fungerte
bra. Ser man det, ser man det. En mann forut for sin tid, eller er det vi som
er etter vår tid? I dag vet man endelig litt om kost og problemer i hodet.Nå
kom en frankisk lege til og fastslo at den arabiskopplærte legen ikke kunne
noe. Til ridderen sa han: Du har valget mellom å leve med en fot eller dø med
to. Ridderen valgte livet om det enn ble med ett bein bare. Da tilkalte den
frankiske legen en sterk soldat med en skarp øks, og de hogg av de vonde
beinet. Deretter forblødde ridderen og døde. Til kvinnen sa han at hun hadde
fått en djevel i hodet, så hun ble barbert, antagelig for at djevelen skulle
slippe ut. Kvinnen forlot også dietten. Snart ble hun igjen verre. Den
frankiske legen konstaterte at djevelen hadde trengt inn i hodet. Han skar et
dypt kors i hodet og åpnet inn til skallebeinet og gned inn salt. Kvinnen døde.
Den arabiskopplærte legen
ble sendt tilbake da man ikke lenger hadde behov for hans tjenester.
Ellers la jeg merke til at
også Koranen er redigert. Ser man det, ser man det. Men nå er jo kristendommen
og muslimen beslektet også på andre vis.
Til å være Europas
historie presentert for norske skoleelever – gymnaset står det – er den rimelig
renset for norsk historie. Man berørtes da de germanske hordene veldet over
Norden. Den første innvandringsbølgen slukte alt den kom over. Mon hva som
skjer med den andre innvandringsbølgen? Så beæres Skandinavia med notater om
vikingene. I så måte burde ingen være overrasket over Nei til EU i Norge.
Landet er jo vant med å stå utenfor de store begivenhetene i Europa.
At samisk historie er
fraværende er kanskje ikke så rart – et tegn i tiden. 2 opplag kom ut i 1959.
1959! Det året leverte Samekomiteen sin innstilling. Man hadde hatt samiske
sendinger siden 1946.
Nå antar jeg at man hadde
egen eller egne bøker i datidens gymnas for Norges ærefulle historie. I disse
eventuelle bøkene – jeg har ikke lest dem – kan man kanskje finne samisk
tilstedeværelse – tildekt som ”nordmenn før oss”. Men nå har ikke jeg sittet i
historietimene og sukket over samisk fraværenhet i historisk sammenheng og vært
sår for det. Jeg tuklet med mitt på den tiden. Men litt plukket jeg da med meg.
Hvo der har ører, han høre! Dessuten tilhører jeg den generasjonen i Markebygda
der enkelte heimer – inklusive denne – tutet oss ørene fulle om samisk historie
og kultur. Så sett i det lys er Europas
historie fra Homer til Napoleon interessant mer enn sukk over mangler.
Jeg forundrer meg over
enkelte ting. Riker har kommet og riker har gått. Er vi nå blitt stabil i
Europa i så måte?
domantrener
Jeg bladde også i et
gammel historisk atlas som kom opp fra dypet av gamle bøker. Der fant jeg en
oversikt over sivilisasjonens utbredelse år 200 f.Kr. Skandinavia ikke er med
der heller. Nå har jo senere Sverige, Danmark og Finland hoppet jamfot inn i EU
og er antagelig med i sivilisasjonen nå mens Norge og Island ennå prøver dybden
med en fot før man hopper uti,
En ting som forundrer: den katolske kirken opplevde en splittelse ca 137o. Man støttet ulike paver, en i Roma og en i Avignon. Hvor er det blitt av paven i Avignon?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar