Den ble ikke ferdig...

Atter en gang entrer jeg talerstolen uten å vite hva jeg skal si og hvilken sak det gjelder. Det er to ting som gjør det: 1. Det sies at i det øyeblikk man begynner å snakke eller skrive selv om man ikke aner om hva begynner hjernen å jobbe på høygir, bringe fram meninger og rydde opp i rotet.

2. Noe må man gjøre fr å bryte skrivesperren. Hvis jeg trodde det kom av seg sjøl kunne jeg tilbringe fritida på glutimus maksimus (sitteknuten) uten å anstrenge meg, men så er det dette med at det som ikke brukes ….

 

I andre sammenhenger er det slik at det som ikke brukes slites ikke. En bil som ikke brukes står der like blank og fin. Noe annet er det med homo sapiens som slite fra vugge til grav for å være blank og fin. Akkurat nå er jeg blank og fin på de områder jeg helst ikke skulle være blank og fin – og så er jeg velbrukt på andre områder. Det passer liksom ikke inn i malen uten at jeg helt kan si hvorfor. Men hva er nå en mal og en mal, hvem har laget den og hvem bestemmer hva eller hvem som passer i malen? Det finnes mange maler. Akkurat nå her jeg sitter her er min mening at man skal gjøre alt for å holde seg unna mal-lageret, Malmakere er ofte folk med makt som har laget maler for andre, en mal de sjøl ikke vil inn i. Vi har nettopp hørt på lydboka om Gaustad sykehus 150 år og er det noe som har festet seg etter denne boka er det maleene som er blitt laget og folk er tvunget inn i. er denne boka er det maleene som er blitt laget og folk er tvunget inn i. Det holder å nevne Juklerød.

 

Også på mitt daglige nivå, det nivået jeg generelt beveger meg i, møter jeg maler. I går (mandag) for eksempel skulle jeg ri og svømme. Hvis det er noe jeg har erfart, er det at vinden og snoen nede på Skånland - fy fasan, der er det surt når det er surt. Og ikke kan jeg vite hvordan det er der når jeg sitter her i skogen og skal kle meg for å ri. Kan jeg vel? Så følgelig kledde jeg på meg: strømpebukse, treningsbukse, vel det er jo dagligdagse inneklær. I tillegg tok jeg på meg en tjukk tovet ullbukse fra Graven og en vindtett foret utebukse pluss en tykk genser og en ullgenser pluss en vindtett utejakke. I løpet av denne prosessen slo malen til. Det er utafor ramma å hyre slik på seg i mai. I alle falle om jeg skal dømme etter mamma som for hvert ekstra plagg spurte om jeg virkelig skulle ha alt det derpå meg. Deretter fikk jeg selvfølgelig høre om Oll-Jonas, originalen som gikk i ullbuksa hele dagen inne i gammen og som uansett årstid iførte seg saueskinnskjorta med ulla inn. Det er ikke innafor malen å gjøre det – jeg mener å bruke saueskinnsskjorta om sommeren eller hyre seg som en viss person til ridetime.

 

Men hva ville verden vært uten Oll-Jonas og Magne domantrener.  Jævla fullt inne i den malen så det er jammen  bra at det er noen som ikke strever seg inn i malen og vil ha en plass der. Dessuten – hvem er det ettertida husker, hvem lever etter sin død?  Ikke naboen til Oll-Jonas. Jeg antar han var etter malen siden jeg ikke har hørt noe om han. Men den som ikke kommer seg  inn i malen eller ikke vil inn dit, dem hører man om.

 

I tillegg kommer at mange av dem som holdt seg unna malen var folk som endret utviklingas elv. Her holder det å nevne Lars Levi Læstadius, Martin Luther, Elsa Laula Renberg…..  

 

domantrener

 

PS ! Vi er dratt til Lofoten og herfra må jeg bare klaske i vei denne ufullendte…