Snu mattene

I dag lærte jeg noe nytt. I den lyse stoffsofaen her har vi lagt matter. Jeg lærte at det er noe som heter gjestesida og hverdagssida av mattene. Når vi vet at vi får gjester, snur vi mattene i anledningen. Et knep fra den tida man her i huset ikke hadde verken innlagt vann eller vaskemaskin. Man vasket ikke i utide. Nå tror jeg dette er en ryggmargsrefleks som utløses og gjør at man handler her i huset slik handlet for 60 år siden. Det sier seg sjøl at man måtte lage praktiske løsninger. Før hadde folk forresten søndagsklær og hverdagsklær. Hvis man fikk uventede gjester, heiv man seg om i søndagsklær. Flott måte å hedre en gjest på. Burde komme til heder og bruk igjen.

Hertingene sier at den som har båret vann til hus og fjøs forstår verdien av å ikke sløse med vann. Det er merkelig hvordan de gamle tungvinte ting i dag er så inn i helsike naturvennlige. En gang så jeg på facebook en sak om en gammel kvinne som ble irettesatt av en ung miljøbevisst kassadame om at hun måtte beskytte miljøet og ikke bruke plastposer. Da hun kom heim, laget hun en oversikt over hvordan hun levde som ung. Finner noen den på facebook?

Dessuten, når man ser kloden under ett gjør det ikke noe om man lar være å pøse på med unødvendig vann. Mange har lange veier etter vann - og faktisk blir noen uten vann. Jeg liker at man ikke sløser med naturressursene. Jeg er en naturverner på min måte. Rent vann som vi øser og pøser unødig er et knapphetsgode for en stor del av klodens mennesker. Kanskje er vann en fornybar ressurs der den går i en sirkel, men den sirkelen treffer ikke dem med vannmangel.

Mens jeg funderte over de snudde matters filosofi, kom jeg på den glupe ideen om en vanndag, en dag da hele verden fokuserte på vår felles vannsituasjon. Men google sier at FN-sambandet i 1992 kom på samme ide og proklamerte 22. mars som verdens vanndag. Damn! Men da ærklærer jeg dagen i dag for Snu-mattene-dagen og oppfordrer alle til å snu mattene.

Jeg er som nevnt for å bevare naturressursene. Utafor stuevinduet her har vi en del fornybare ressurser. Saken er at heime kunne elgen kikke inn stuevinduet til meg når jeg blogget. Her er det hesten som gjør det. Den går oftere enn elgen og etterlater seg ganske mye mer fornybar resurs i form av blomsterjordforbedrer. Jeg har følgelig hatt noen forespørsler omkring denne fornybare ressursen samt at jeg har antydet for noen om dette. Nå er jeg usikker på lovligheten av dette, om jeg har rett til det. Men siden en del enkeltstående mennesker og grupper gnåler om samiske særretter og at samer skal overta overalt – for eksempel hele Finnmark fylke – anser jeg hesteskit i samisk bygd må forvaltes av samer. Ellers bør det bli en sak for Sametinget. En annen side av dette er det med å få sanket i hop denne ressursen. Jeg undres på om man kunne få hesten å skite i en sekk? Og kunne jeg søke et forprosjekt på dette fra for eksempel Finnmarkseiendommen eller fra Sametinget.

Tilbake til dette med vannressurser. Forvaltninga av det bør også legges inn under Sametinget som allerede hevder retten til land og vann. Jeg vil da foreslå at Sametinget i den anledning gjør alle de nødvendige forprosjekt, prosjekt og utredninger på det språket jeg på facebook ser enkelte hevder ikke finnes i bruk i Sametingets hverdag: «våres samisk». Det er litt usikkert for meg hva sverddragerne på facebook mener «våres samisk» er siden de alltid drar sverdet på godt norsk bokmål. Jeg kan følgelig av dette utlede at «våres samisk» for dem er bokmål. Dermed, hvis Sametinget gjør denne saken om forvaltning av vannressursene på «våres samisk» må vel de der våpendragerne på facebook bli fornøyd?
-
En annen ting som ikke direkte knytter seg mot vannressursene, dog mot dette med språk er noe professor Sylfest Lomheim sier i boka Språkreisa: norsk gjennom to tusen år. Man kan i Australia og Canada ha ulike begrep og tonefall på engelsk, og likefult er det engelsk. Dette er en rar tanke for meg som på facebook har lest at samisk brukt fra Sametinget ikke er samisk for de som krever «våres samisk». Så undres jeg på: Hva er da det språket Sametinget bruker.

Her sniker en liten tanke djevel selg inn fra Holbergs bøker: Den politiske kandestøber. Å støpe de politiske kanner er enkelt. Og jeg undres på hvordan disse kannene ville bli om de politiske kannestøpere måtte gjøre noe annet enn å sitte og knarke.

Men nå må vi snu mattene.