Å markere en dag

I fjor feiret jeg en heidundrende 40-årsdag i to dager med masse gjester, gaver, taler, god mat. Et minne å ta med seg videre. I år ønsker jeg å støtte noe som ikke er forgjengelig. Mitt første valg var Hjernebarna, organisasjonen som danner en buffer. Det er organisasjonen for intensive hjernetrenere og deres foreldre - ABR og domantrening. Blant en del toneangivende norske fagfolk er det ikke populært at man bruker utenlandske tjenester i intensiv trening selv om man i oljestaten ikke sjøl har de tjenestene og den kompetansen. De vil følgelig få opphevet dette med støtte til denne treningstypen, og de kjører hardt ut med statsmaskineri. Mot dette står en liten handfull foreldre, samlet i organisasjonen Hjernebarna. Muligens også noen handicaporganisasjoner, men det vet jeg ikke. Det er Davids kamp mot Goliat. Så må man håpe at det går som i Bibelen.

Men hjernebarna stod ikke på lista. Så ble det Leger uten grenser. Ikke noen nummer to. Nummer en i sin gruppe og ansiktsgitt lokalt av datter til Harstad Tidendes tidligere fredaktør, Bård Borck Mikalsen. Hun var legen som ble smittet av ebola-viruset, kom heim for behandling – og reiste så ut igjen.

Fra Bibelen vet man at ikke alle fødselsdagsferinger gikk bra. Døperen Johannes ble halshogd og hodet servert som gave til Herodes Antipas’ stedatter. Døperen Johannes hadde kritisert at Herodes giftet seg med sin halvbrors tidligere kone. Etter jødisk tradisjon var dette ikke akseptabelt. Er det slik ennå? Hadde dette vært for 100 år siden her – og gitt de ovennevnte regler – ville døperen Johannes hatt litt av hvert å rydde opp i. Bare i min slekt kunne vi ha sysselsatt ham en stund. Tradisjonen her var bra, for ved slike giftemål med avdød kones søster eller avdød manns bror ble barn i familien.

Det skal være en til ikke så heldig fødsesdagsfeiring omtalt i Bibelen, antagelig i GT. En farao feiret sin dag, og jeg har googlet og lett etter den dagen, men fant ikke hva som var så spesielt da. Nå er det slik at jeg ikke har for handa en bibel så jeg kunne ikke lete der. Google sa noe om en mosebok og angiving til et kapittel. Tips, tips!

Det er ingen grunngitt sak, dette med bursdagsfeiring. På 1800-tallet begynte overklassen å feire bursdagene sine. Vi andre fulgte på, og det dannet seg ritualer for feiring. Her i huset feiret vi bursdagene til oss søsken til vi var konfirmert. Da var det slutt, og jeg antar vi da skulle ordne det sjøl. Jeg feiret 25-årsdagen husker jeg med inviterte gjester rundt bålet heime. Ellers hadde vi, som jeg antar alle har, utviklet familietradisjoner. Et av dem var alle eller ingen. Enten alle i klassen eller ingen i klassen. Enten alle i bygda eller ingen i bygda. Vi hadde også skattejakt for å finne bruskassen.

Det finnes religiøse fødselsdager. Jesu fødselsdag kjenner man jo godt, Muhameds fødselsdag feires i 12. dagen i en måned, sihkene feirer guru Nanaks dag 13. november, 12. november feirer Bahai Bahaullas dag. Men størst av alle fødselsdager er 27. august. Cassandra og jeg feirer dag sammen med Moldova som feirer nasjonen og Magdas og Juozas’ bryllupsdag. Og Norges tre første distriktshøgskoler ble åpnet. Hvor er forresten i dag disse distriktshøgskolene? Har de strøket distrikt av navnet og header mot universitet. Uansett, litt av en dag med tommelen opp.

Men joda, 20. april fikk ingen tommel opp. Det var Hitlers fødselsdag, og han skulle ha seg frabedt jøder også hadde det som fødselsdag. De måtte skifte dag. Hadde Hiltler fått etablert verdensriket sitt ville nok samer født 20. april være i skuddet. På alle vis, også hva angår å være født 20. april. Riktignok ville han beholde en liten samisk enklave, men det var mest for en dyrehage å regne, å ha noe å vise fram. Nå har vi jo en samisk enklave i dag. Den kalles forvaltningsområdet for samisk språk. Den er også for en liten dyrehage å regne.

Tilbake til det vesentlige. På facebook ligger min innsamlingsaksjon i anledning min 41-årsdag. Jeg har som ønskemål å nå 5000, men går det ikke så går det ikke.