Kanskje ikke så dumt å leie en kamel til kilden?

«Jeg kan leie en kamel til kilden, men ikke tvinge den til å drikke», var en til dels syrlig kommentar fra min sidemann da jeg ikke orket å ta rosenrot-pillen. I tillegg til at dette er et forvrengt ordtak, tror jeg, så inneholder den en minst én fakta feil. Jeg tviler på at min sidemann får leid noen kamel til kilden, og jeg nekter å forholde meg til noe annet enn det konkrete innholdet i talemåten. Hvordan ville det bli om noen tolket ting fritt? Nei, holde seg til skriften – det er mitt grunnsyn. Derfor tar jeg ikke til meg den irettesettelsen som tydelig er ment å ligge i utsagnet.

Det er et brennbart område, dette med å tolke fritt. Når man får en lov, får man også forskrifter og merknader, og da skulle man forvente at det ikke var plass til tolkninger. Et lovverk med dets grundige gjennomgang danner rammen for myndighetsutøvelse. Man skulle tro alle hull da var tettet. Likevel ser man sak etter sak havne i domstolene, og noen saker gir presedens på feltet.

Setter man dette opp mot det lovverket jeg fikk slengt i øynene i morges om at man kunne leie en kamel til kilden, men ikke tvinge den til å drikke – ja, hva kam man si. Akkurat nå fikk jeg en ny kommentar slengt fra min høyre side: Det der går under regler og forordninger i hverdagen. Merkelig så gjennomregistrert ens hverdag er ned til detaljområdet på rosenrot man bør ta.

Er dette riktig? Er ens hverdag så gjennomregulert?
Google bekrefter at dette ikke er noe nytt.
Bjarkøyretten og Bjarkøyloven traff jeg på første søk som en av de eldste i Norden. Jepp!! Tenkte jeg. Der fikk de seg en på kjeften, de som trodde at området nord for Polarsirkelen var utafor moral og etikk. Jepp!!! Nord-Norge i førersetet! Så viste det seg – nå som ellers – at man ikke skal dømme noe etter heading. Denne loven regulerte virksomheten i birk - handelsplasser – i Norden. Og Nidaros og Bergen er nevnt som eksempler. Dette hadde ikke annet med Nord-Norge å gjøre enn at vi leverte fisk og skinn der. Som i dag! Man kan nesten ikke levere fisk i Nord-Norge etter at myndighetene ga bort fiskekvotene våre. Nå kan det neste være det samme. Nå slår de sammen Finnmark og Troms uten å ta hensyn til verken folkeavstemming eller vår spesielle historie.

Neste mann er Magnus Lagabøter som i 1274-76 spøtte i hop et lovverk for hele landet. Ett for by og ett for land. Han fant det nok riktig å differensiere her, luringen, mellom by og land. Senere prøvde AP å slå politisk mynt på dette og gå imot Magnus Lagabøter med slagordet «By og land hand i hand». Faktisk var dette lovverket omtalt i Sylfest Lomheim sin bok «Språkreisa – norsk gjennom to tusen år.» Det jeg mener å huske er at dette var en banebrytende lov da den blant annet ga kvinner arverett, dog fikk de halv arv. Det betydde at de arvet, men halvparten av brødrene fikk. Det er jammen mer enn nok. Synd dette ble tatt ut av videre lovgjennomgang.

Dette var en handlekraftig sak på flere felt, blant annet gjaldt det almisser. Den som stjal mat av sult, skulle ikke straffes, men dersom en frisk og mett mann stjal, skulle han bankes opp og settes i arbeid.

Nå lurer jeg på om museinvasjonen her i huset har lest Magnus Lagabøters Norske Lov og mener seg beskyttet under almissedelen. To av de tre vi har tatt har vært noen feite jævler som nesten ikke klarte gå og som nesten ikke så ut til å mangle mat. De syntes mer å høre til dem som skulle rundjules og så settes i arbeid. Akkurat det er litt vanskelig – å finne arbeid til to feite vånd. Nå har det vært musestille bokstavelig talt her i flere dager, og jeg lurer på om de planlegger noe der ute. I går spaserte en jævel bedagelig sakte rundt bilen.

Tilbake til loven. Neste gang noen mener å bøte på lovlydigheten i Norge er når de der Christian-erne i Danmark gjør dette. I 1604 fikk vi Christian IVs norske lov. Neste Christian i rekken opphevet denne 83 år senere, og vi fikk Christian Vs norske lov. Skal si de var ute og svingte seg, disse Christian-ene der i Danmark.

Så må man ikke glemme grunnloven. Ifølge den samme Sylfest Lomheim var det tvilsomt om man kunne si sånn generelt at de 112 brave norske menn som hamret den, var norsk. Tre fjerdedeler var danske, tyske og nederlandske tredjegenerasjons innvandrere. En var i alle fall skikkelig norsk og hadde et -sen navn. Han kunne ikke skrive. Dersom noen er uenig i dette, kontakt språkfolka direkte.

Så følger vi Moseloven også her i landet. De ti bud er en del av denne. Tora kaller jødene den.

Nå er jeg siden jeg parkerte rullestolen blitt svært lovlydig. I 1970 åra fikk man forbud mot rullebrett, og definerte rullebrett som noe av tre. metall eller plast med hjul beregnet til å kjøre med. Her er gutten som følger loven – hvis man da ikke kan definere ATV og bil inn her.

Ellers har man Murphys lover, kardemommeloven., janteloven, Parkinsons lov og ikke minst Ole Brumms lov.

Sånn oppsummert må jeg si at denne bloggen følger Ole Brumms lov. DET VAR KLOKT NÅR DET VAR INNI HODET MITT, MEN SÅ SKJEDDE DET NOE PÅ VEIEN UT.

God jul!

domantrener
Nå har jeg ikke fått med all regelverk i EU, EØS og Schengen utsetter oss for. Heller ikke har jeg omtalt konfliktfylte etniske lover. Det er jul, og nå skal man være godslig.

Konklusjonen må bli at jeg heretter forholder meg til sofaloven om rosenrot og kamel. Dette er tross alt en forståelig og praktisk lov.