torsdag 26. mai 2011

Mayday, mayday, mayday, domantreners sommerstafett, del 4


Mannen på steinen fikk god tid til å tenke og gruble. Han hadde ikke annet å foreta seg. Sulten gnog, og han ville ikke ennå spise sin dyrebare niste selv om han hadde ganske mye tørrmat i sekken. Han kjente ikke til hva som skulle skje videre og hvor lenge den tørrmaten skulle vare før han eventuelt kom til et sted der han eventuelt fikk mat. Han innså at det var bare eventualiteter i dette, unntatt kunnskapen om at han hadde en destinasjon. Det var reell kunnskap. Den hadde fulgt med i bagasjen da han kom til denne verden. Den var så å si en del av den pakken som var ham og som en allmektig skaper hadde lagt inn i systemet. Han visste mange kalte den allmektige skaperen Gud. Sjøl visste han faktisk ikke hva han skulle kalle den som laget det oppsettet som var ham. Men fra han begynte å huske, visste han at Gud hadde lagt en destinasjon inn i ham og latt kunnskapen om den destinasjonen være så klar at den fulgte ham hele tida.



Han trodde alle hadde en destinasjon, men ikke alle tok signalene og kodet av beskjeden. Derfor visste ikke alle at de hadde en destinasjon. Kona hans, for eksempel. Han visste at hun, selv om hun aldri ordet det direkte, syntes det var overspent tull. Noen ganger betraktet hun ham med et merkelig blikk. Han så det selv om hun trodde seg usett. Men han så det han så – og han visste det han ikke så! Han visste han ble betraktet som litt underlig av noen i området, men det gjorde ham ikke noe da det var gjensidig. Han betraktet de samme menneskene som underlige og uvitende om vestentlige deler av dem sjøl.


Mannen på steinen sukket og dro ryggsekken nærmere seg. Han tredde den ene foten inn i selene og festet ryggsekken til seg sjøl. Han følte en trøst i å ha den nær. Senere tok han den på fanget og tredde armene inn i selene. Han trykte sekken inn til seg.




Hva var så spesielt med denne steinen han skulle vente på?


Svar på mail.


Det svaret som brukes, blir i all beskjedenhet premiert når stafetten er avsluttet.


Premien denne gang går til Caroline Whittington Tengelsen og Lisbeth Tengelsen for forslaget om han fikk kunnskap om sin destinasjon av Gud.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar