Hei alle mine bloggevenner der ute i verden.
Jeg starter nå min sommerskrivestafett . Som annen stafett er den avhengig av en stafettpinne, i dette tilfellet en litterær sådan, som består av at en av dere svarer meg på det siste spørsmålet hver gang og tipser meg videre i løypa.
Ideen har jeg snappet fra den skrivestafetten noen likte la gå rundt i klassene deres for noen generasjoner siden. Mens man den gang skrev neste avsnitt, har jeg endret premissene og ber om enkle tips videre. Saken er at jeg liker å skrive og gjerne skriver neste avsnitt, men det er artigere når jeg ikke vet hvilken retning neste avsnitt tar.
Mayday, mayday, mayday!!!!
domantrener sommerstafett, del 1
Mannen satt stille ved veikanten på en kuppelstein. Den var som laget for formålet, det å bli sittet på. Den var flattrykt øverst. Mange hadde nok sittet på den steine, og mannen likte å tenke at det var de sittende mennesker som hadde formet kuppelsteinen og gjort den til en steinstol i veikanten.
Mannen lot tankene vandre og lekte seg med de ulike formål de andre hadde hatt der de satt på steinen. Var den en rasteplass for langveisfarende, var det et sittested mens man ventet på noe, eller var det noe annet? Mannens funderinger over andres ærender på steinen bunnet nok i at han lurte på hvorfor han sjøl satt der, akkurat der, akkura nå. Kanskje mente han å finen svaret om han gjennomgikk for seg sjøl hvorfor andre hadde sittet der, akkurat der, akkurat da de satt der. Sjøl visste han ikke annet enn at han måtte sitte der, akkurat der, akkurat nå.
Hele livet hadde han ant, nei, ikke bare ant, han hadde visst at han en dag ville få beskjed om hva han skulle gjøre, hva som var hans destinasjon i livet. Han hadde alltid en ryggsekk ferdigpakket med tørrmat, drikke, varme klær, regnklær, en stor kniv og anna utstyr. Det var det han la først i sekken. Han visste at når han fikk beskjeden om sin destinasjon, ville han enten ikke ha tid til å pakke noen sekk, eller han ville være såpass uorganisert at pakkinga ville bli så ymse. Derfor var sekken alltid ferdigpakket. Iblant pakket han den opp og gjennomgikk innholdet. Han la inn noe nytt, som den gangen han la inn fyrstikker og opptenningsbriketter. En gang la han inn kart, kompass og en lommelykt med ekstra sett batterier, en annen gang et isolasjonsflak av den typen man surrer om seg og som er igloo-varm. Utviklet av NASA: Den tok ikke store plassen. En gang la han et mini-digitalkamera i sekken. Senere ladet han det jevnlig. En mobil utviklet av NASA fulgte etter. Også den ble jevnlig ladet. Til slutt festet han en sovepose på toppen.
Det siste året hadde han verken lagt inn noe nytt eller tatt ut noe. Han hadde ventet. Han var klar uten å vite hva han var klar for eller hvor han var klar.
Beskjeden hadde kommet, han hadde fulgt den og dratt hit – og her satt han.
Hvordan hadde han fått beskjeden?
0Svar på mail.
Det svaret som brukes, blir i all beskjedenhet premiert.
domantrener
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar